Feil i kirkebøkene

For en amerikansk venn, Randy, har jeg jobbet med en familie i Oslo, nærmere bestemt på Grønland (selvsagt, jeg havner alltid på Grønland eller i nærheten). Familien til Randy kommer fra flere kanter av Østlandet, Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo. I tillegg til at han er tippoldemor som kom fra Sverige, havnet i Arendal, ble gift på Tjøme for så å emigrere til Amerika uken etter at hun giftet seg! (det er ikke henne denne historien handler om da).

En av slektningene til Randy, datteren til søster av en av hans oldemødre, ble litt vanskeligere enn vanlig å finne.

Familien så slik ut 1865, da bodde de i Grønland 12, hvor det til sammen bodde 232 mennesker!

133	25	Abraham Nielsen	1830	Froen Prgj.	Husfader		Sømand
134	25	Sophie Andreasdatter	1825	Vestby Prgj.	Hustrue
135	25	Emil Syversen	1854	Christiania	Mandens Stedbarn	ug*
136	25	Helga Syversdatter	1851	Christiania	Mandens Stedbarn	ug*
137	25	Josephine Syversdatter	1856	Christiania	Mandens Stedbarn	ug*
138	25	Lina Syversdatter	1858	Christiania	Mandens Stedbarn	ug*
139	25	Nicolai Adolph Nielsen	1865	Christiania	Søn	ug*

fra: arkivverket.no http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027036596

I tillegg hadde Sophie Andreasdatter minst 1 barn til som ikke bodde hjemme, nemlig Olai Anton f. 1849.

I 1875 hadde familien flyttet til Rådhusgaten.

Sophie her er Anne Sophie Andreasdatter, datter av Andreas Svendsen og Helene Nielsdatter, hun er søster av Lena, som ble gift med Ole Eriksen. Det er litt morsomt at disse to heter Ole og Lena, det er ikke mange jeg har funnet i USA som faktisk het det før de kom til Amerika!) Detaljene rundt familien, ekteskapene osv har vi full kontroll på. Abraham og Anne Sophie giftet seg på Grønland i 1865, etter at Syver Olsen døde (han har vi ikke jobbet mer med ennå, vi går bakover en generasjon om gangen).
 
Men -dette skulle handle om feil i kirkebøkene! Og feilen? Jeg fant ikke datter Josephine noen sted. Hun levde også i 1875-tellingen, så hun vokste opp.  Jeg prøvde først et "foreldresøk" i Familysearch.org, uten å finne henne. Dette syntes jeg var rart, da Grønland kirke er indeksert hos FS. Siden jeg visste at faren hele tiden brukte navnet Syver Olsen, brukte jeg ikke noen andre skrivemåter på ham, men på Anna Sophie brukte jeg flere måter. Ingen treff. Syver er registrert som tobakksarbeider ved de fleste av de andre barnas dåp og konfirmasjon.

Jeg kastet meg over konfirmasjonslistene fra Grønland, og fant noe jeg måtte se litt nøyere på, nemlig:

Kilde: Oslo county, Grønland, Parish register (official) nr. 5 (1869-1880), Confirmation records 1870, page 32.

Her er en Josephine, passende fødselsår, Grønland 12, og far er Tobakshandler Sigurd Nielsen og hstr. Sophie Olsdatter. Pussige sammentreff! Familien bodde jo i Grønland 12 fram til de flyttet til Rådhusgata, hvor de er registrert i tellinga i 1876 (som viste situasjonen 3. januar 1876).


Siden Grønland kirke ikke var bygget i 1856, tok jeg igjen turen inn i kirkebøkene for Oslo Hospital/Gamlebyen. for å se etter dåpen til Josephine Natalia. Den var en smal sak å finne:

Oslo county, Oslo Hospital / Gamlebyen, Parish register (official) nr. 4 (1850-1857),
Birth and baptism records 1856, page 288

Her ser jeg at informasjonen er den samme, har jeg funnet feil Josephine? Fadderne er utrolig interessante, da bestefar heter Andreas Svendsen, og tante er Lena Andreasdatter (søster av Anne Sophie), men navnene på foreldrene er fremdeles feil.

Men, med dette navnet - Josephine Natalia, det burde kunne finnes i andre kilder. Jeg går tilbake til Familysearch.org for å se om jeg finner henne gift. Og det tar kun sekunder:

Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 21 (1865-1884),
Marriage records 1880, page 327.

I vielsen er faren ført inn som Syver Olsen. Jeg tar dette som et 99,9% bevis på at dette er den riktige Josephine. Det er kun et par Josephine Natalia født i Oslo på denne tiden, og jeg har gått gjennom alle kirkebøkene. Med faddere som Andreas Svendsen og Lena Andresdatter og en forlover som A. Syversen (Josephine hadde en bror som het (Olai) Anton Syversen, han brukte bare Anton).  Og, når jeg så finner 3 barn på Josephine og Gulbrand Andersen med faddere som passer til Josephines søsken og deres ektefeller som jeg allerede har funnet, føler jeg at jeg har bevist at "presten nok en gang har forsynt seg av altervinen". (neida - jeg beviser ikke at han tok en skvett, men at han skrev feil, det gjorde han helt sikkert!

Jeg anser saken som løst :) Takk Randy for at jeg fikk bruke våre funn på bloggen min!

Sesong 10 av Who do you think you are - premiere i juli!

I dag fikk jeg epost om at deltakerne i Sesong 10 av den populære serien "Who do you think you are" vil returnere på BBC one i juli! Det er fint folk som dukker opp på skjermen - og det skal bli spennende å se hva de har funnet ut om den enkelte, og hva de fokuserer på!

Jeg regner med at det etter hvert kommer mer informasjon også hos BBC, foreløpig var det kun fra sesong 9.

Her er listen, lenkene går til offentlige hjemmesider eller til Wikipedia:

Fotball-legende Gary Lineker.
Scene- og filmskuespiller  Lesley Sharp
Sir Alan Sugar's høyre hånd Nick Hewer 
Komiker Sarah Millican
Chariots of Fire, The Charmer og Coronation Street filmskuespiller Nigel Havers
TV-skuespiller Una Stubbs
Filmskuespilleren, som bla. spilte  Prince Pondicherry filmen Charlie and the Chocolate Factory 
og   EastEnders  Nitin Ganatra
Filmskuespiller med både Golden globe og Emmy-pris, Minnie Driver
Veteran BBC nyhetsreporter og World Affairs Editor  John Simpson
Sangstjerne Marianne Faithfull
      
Kilde:
http://www.whodoyouthinkyouaremagazine.com/

En slektsforskers ansvar for eget og andres liv på nett ...

Gårsdagens innlegg hadde en hensikt, nemlig skape debatt. Og det gjorde det så det monnet.

Jeg skulle selvsagt ønske at debatten hadde gått i et enkelt forum, f.eks på Slektsforum istedet for på 5 forskjellige Facebook-grupper, og på google+, slik at vi faktisk kunne fått en skikkelig debatt om hva dette egentlig går på.

• Ett av innleggene på google+ gikk på at Liv kanskje hadde gjort et sprell på sin egen hjemmeside, slik at noen kanskje kunne ha fått inntrykket av at hun hadde lagt på røret. Javel? Det er greit å stjele fra Liv sin hjemmeside og legge ut på eget tre i MyHeritage, og ikke en gang huske hvor man hentet disse data? Fysj.
• Et annet innlegg, på Slektshjørnet på Facebook, gikk på dette med at Geni/MyHeritage "burde ha" sperre for nålevendes slektsopplysninger.. eksempel ble gitt, Jahn Teigen. Noen mente at Jahn er en offentlig person.. og derfor er hans personopplysninger fritt vilt. Hans datter lå ute med fullt navn og fødselsdato. Jo - men det er faktisk Jahn selv som har lagt dette ut. Er det da Geni/MyHeritage sitt ansvar å sperre dette? Nei, det er Jahn som har valgt å la dette være åpent, uansett om han skjønte eller ikke hva han gjorde. Han er faktisk en myndig person. Det er ikke produktleverandøren sin "skyld" at dette ligger ute.
  
• Enda ett innlegg gikk på at MyHeritage var useriøse bla bla fordi de hadde greid å slette alle data i et tre.. Noen mente Geni ikke holder mål fordi de ikke fikk slettet egne data. Kanskje man bør studere hva andre sier om disse nettstedene før man betror dem mange timer med slektsforskningsjobb? Det er ofte egne feil som gjør et produkt umedgjørlig, vurder å ha hoved-registreringen på egen pc, og del heller ut derfra. Det er de fleste sitt råd til alle nybegynnere!
• Noen andre innlegg går på ekstrem kopiering/stjeling, (vi snakker om en som har laget 3-4000 profiler for en slekt - dette må være en robot eller noe) - dette gidder jeg ikke bruke tid på - det er ikke dem jeg ønsker å snakke om/til her.

Alle disse - og mange, mange andre diskusjonsinnlegg gikk på at man skyver ansvar for feil/mangler/feilkoblinger av personer/tap av data/osv på produsent/leverandør av online-produkt. Alle har ansvar for sin egen slektsforskning og presentasjon av denne. Kildekritikk! Man har også ansvar for egen oppbevaring av data. Jeg kjenner ikke til hva online-leverandørene lover, men jeg ville aldri ha lagt mine 10000 vis av timer slektsforskningsdata i hendene på hverken MyGenealogist eller Geni. Ta ansvar for egne data! Backup!

Jeg har et par eksempler, som går på min bruk av lokalt slektsprogram på egen pc, og hjemmeside produsert med slektsdata produsert via TNG. Dette for å gå litt nærmere inn på det mitt poeng egentlig går ut på.

• Er det Legacy sin feil om jeg legger inn feil data på en person, og så eksporterer dette til min hjemmeside på lailanc.net (der jeg deler mitt tre på plattformen TNG, ikke på MyHeritage/Geni.) - feilen er jo min, ikke programmene/presentasjonsverktøyet! Dette gjelder levende eller død person.(jeg legger selvsagt ikke ut personopplysninger om nålevende).
• Er det TNG sin feil at noen kopierer en feil på min slektsside og så deler den, med mange andre, som så legger den ut på et tre på MyHeritage, og noen andre kopierer dette og legger det i sin egen base som så lager en hjemmeside og legger dette ut via f.eks. PhPgedvieW? (om dette finnes ennå).
  
• Er det Legacy feil om jeg ikke har tatt backup, og mister alle data når jeg mister/kræsjer/greier å faktisk slette hele databasefilen på min egen pc? Nei tror ikke det! 

Det er på tide at vi adresserer problemet. Det er oss sjøl! Ikke programmene vi bruker, produsenetene, presentasjonsverktøyene. Dette er et problem vi ser i vår nye digitale verden, vi forteller nabomannen at det er jo så enkelt å finne Ole Olsen født ca 1870 tallet  i "Oslo" - og det er nok mange Oler der ute, men kanskje naboen kobla feil, og han etter hvert blir ivrig, kobler til Ole Hansen istedet for Ole Nilsen, og legger dette på MyHeritage... så kommer det en fetters fetter som er snekker, og kopierer rått og hemningsløst, uten å sjekke kilden, uten å gjøre jobben sin! Glemte vi å fortelle naboen at han bør sjekke litt nærmere, kilder? Det trengs ofte mer enn en enkelt kilde som bekrefter en opplysning! Eller vi har sjøl gjort en feil, i god tro, deler denne med en annen slektning som så.. osv osv osv. Men alle har et ansvar for å sjekke kildene for den opplysningen de mottar!

Det er vårt eget ansvar at det som ligger på nett er rett, men det er også alles forbannede plikt å si fra om de har vært hos meg, og "lånt litt slekt"! Slutt å stæle andres arbeide, om det er korrekt eller ikke! Og om du gjør det, så fortell i hvertfall hvor du var på rappe-ferd!

Da kan Liv få vite hvem som var den første - enten til å stjele et øyeblikks test av en gedcom på Livs egen hjemmeside (om det var dette som skjedde) eller hvem som faktisk trodde at Liv slo av modemet i 2011 på Solberg i Vestfold! Og det gjorde hun ikke for modemet hennes tikker fremdeles!!!

Igjen, jeg gidder ikke bruke tid på det ekstreme, som kan virke som er gjort av dataroboter osv.

Moralen: Det er ikke online-leverandøren  sin "skyld" at det er mye feil der ute. Det er SLEKTS... gransker/forsker/samler/... you name it som er synderen!

Tenk dere om når dere legger slektsopplysninger på nett! (eller: Hvem tok livet av Liv?)

I går satt LivO og jeg som vanlig og snatret på DISchat. Liv har funnet at det faktisk finnes en slekt i USA som har samme slektsnavn som seg selv. Siden det kun er Liv sin familie som heter det samme her i Norge, var det litt moro. Mail er sendt til folket i USA.

Men imens vi satt og googlet og lette på dette navnet, gikk jeg inn på MyHeritage.. og der fant jeg minst tre slektstrær hvor Liv ligger ute med navn og datoer. Dette er forsåvidt greit - hun har selv publisert sine egne data på sin nettside (hvor eierne av MyHeritage-trærne har forsynt seg rått og hemningsløst uten å fortelle noe om det til Liv selv)

Men hva er det jeg ser? De har tatt livet av min beste venn!!! Det står at Liv er død. At hun døde i 2011. Dette er faktisk helt uhørt!

Ryktene om Liv's død er fullstendig overdrevet. I tillegg har de alle tre gitt Liv feil navn.
 

Hva jeg vil med dette innlegget? Det er vel opplagt. For det første er det å stjele andres slektsopplysninger ufint, det minste de kunne ha gjort var å kontakte Liv og høre om det var greit om de la inn hennes opplysninger, for å så legge det ut på MyHeritage. (Men, de mener jo hun var død, så da var det kanskje greit?).  For det andre er det kanskje et tankekors å legge så nye opplysninger på nett, også om avdøde personer? Liv kjenner ingen av disse tre slektstre-eierne, så hvorfor i all verden skal de legge ut informasjonen? I hvertfall uten å kontakte henne (men... de mener jo hun var død...)
For det tredje, det er sånne slektstrær som gjør at disse tjenestene får dårlig rykte. Feil blir gjort, folk stjeler/låner/bruker informasjonen uten selv å sjekke, og feilen spres videre. Liv er nå død i 3 slektstrær. Dette er løgn. Og tyveri av slektsopplysninger. Og slett slektsforskerarbeid. Fysj. Men det er ikke MyHeritage (eller da Geni) sin "skyld". Det er slektsforskeren (eller slektsopplysningsstjeleren i dette tilfellet) sin skyld at MyHeritage har feil opplysninger.

Og ja. Liv Lever Livet! Heldigvis!

DIS-Norges distriktslag på Facebook!

DIS-Norge, Slekt og Data er Norges desidert største forening for slektsforskere. Sjøl har  jeg vært aktiv i foreningen i mange år, men da selvsagt i distriktslaget DIS-Oslo/Akershus siden det er der jeg er bosatt, og det er i de to fylkene jeg har mest slekt.

Når man melder seg inn i foreningen DIS-Norge, blir man automatisk tilknyttet det laget i det fylket man bor, men man kan så inne på sin medlemsside legge til "passive" tilknytninger, slik at man får epost-varsler og informasjon fra andre distrikts-lag. Jeg får f.eks. invitasjoner og informasjon fra DIS-Buskerud, de er aktive og flinke.
I dag kan man følge med hva som skjer rundt i flere av lagene ved å følge dem på sosiale medier. Nå vet jeg ikke hvor aktive DIS-lagene er på "Twitter", da jeg rent glemmer dette mediet sjøl, men på Facebook ser jeg det stadig dukker opp flere av distriktslagene, og noen av dem er aktive og deler informasjon.

Du finner de forskjellige lagene her:

DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Oslo/Akershus

DIS-Møre og Romsdal

DIS-Vestfold

DIS-Aust-Agder

DIS-Telemark

DIS-Buskerud

Noen er selvsagt mer aktive enn andre. Men her vil du kunne få info om møter, aktiviteter, og de deler informasjon om sin region som kan være av interesse for den slektsinteresserte.

Husk at Facebook-gruppen/siden ikke er hoved-informasjonskanalen til lagene. Sjekk lags-listen på http://www.disnorge.no/

Ny drakt på bloggen min!

Da fikk jeg - etter inspirasjon fra Jill i Australia - fiksa litt på utseendet til bloggen. Den har hatt det samme utseendet i mange år, så jeg fant ut at det var på tide. Ikke lenger tvillingen til "Tidogrom" selvom det ikke var noe ubehag ved det!

Headingen har jeg laget sjøl, med bilder av slekta, blir vel noe bedre etterhvert, men synes den så ganske ok ut.

Jeg har redusert antall blogger i rullen, både den norske og den engelskspråklige. I tillegg har jeg fått oversettelses-funksjonen til å fungere igjen. Det var på tide, da mine amerikanske venner ikke har noe særlig glede av den norske versjonen. Google er ikke perfekt, men det blir noenlunde forståelig.

Etter innspill fra LarsJo på DISchat, har jeg også fått lagt til en søkeboks - han bruker visst bloggen min aktivt som oppslagsverk.

Mer struktur og slik på etiketter får jeg gå gjennom etter hvert, det er mange innlegg som mangler "tags", noe som gjør bloggen litt mindre strukturert. Men, nå er det egentlig ikke så veldig struktur på meg heller, så jeg tenker det ordner seg etter hvert.

Hyggelig med tilbakemeldinger, da gjerne her i bloggen. På Facebook blir de bare borte!

Kvinners stemmerett i kommunevalg 1901

Logo brukt med tillatelse fra jubileumskomiteen!
stemmerettsjubileet.no

Mye skjer rundt om forbindelse med Stemmerettsjubileet. 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn.

Det er laget egen hjemmeside for aktiviteter og det finnes en egen side på Facebook.

I tillegg til hjemmesider og Facebook-sider på nett, og mange andre lokale aktiviteter og arrangementer for selve Stemmerettsjubileet, vil Statsarkivet i Oslo og Lokalhistorisk institutt ha en egen artikkelserie på Lokalhistoriewiki:

En viktig markering samtidig med stemmerettsjubileet, selvom det ikke er noe rundt "jubileumsår" er nemlig at kvinner i 1901 fikk stemme ved kommunevalg, og de kunne bli valgt inn som representanter i kommunestyrer.


De tre første presentasjonene er som følger:

• 16. mai: Maren Lindset, som ble valgt inn i  kommunestyret i Rygge, Østfold,
• 24. mai: Ingertha Johnsen, som ble den første kvinne i Fredrikstad bystyre. 
• 30. mai; Louise Davidsen omtalt, som var den første kvinnen i Eidsvoll herredsstyre.

Hver uke vil de presentere en ny kvinne. Husk å se på kildelisten nederst i hver artikkel, her er det linket til folketellinger og annet interessant personhistorisk kildemateriale.   

For å følge med på presentasjonene, kan det være greit å "like" siden til Statsarkivet i Oslo på Facebook, der de oppdaterer med lenker til de forskjellige artiklene. Kos deg!

Digitalt fortalt - en fantastisk mulighet til å fortelle en historie!

forsiden på Digitalt Fortalt
pilene har jeg satt inn for at du skal legge merke til innlogging osv.

I dag ble Digitalt Fortalt nylansert, ny lekker drakt, ny teknisk løsning og et enklere brukergrensesnitt. Her kan man finne hundrevis av kreative, interessante, digitale fortellinger om både lokalhistorie, slektshistorie, emigrasjonshistorie, gårdshistorie, personhistorie og mange andre tema. Fortellingene er fra kulturinstitusjoner og privatpersoner.

Men det som er viktig å vite om Digitalt Fortalt, man kan ikke bare "finne" historier her. Man kan selv lage en digital fortelling, og få den publisert her. Det er kun fantasien som setter begrensnin

Det er enkelt å publisere fortellingen sin på Digitalt Fortalt. Du registrerer deg som bruker, og skjemaet for å lage en fortelling er utrolig enkelt og selvforklarende. Fortellingen i seg selv lager du på egen pc, om det er en filmsnutt, en bildefortelling eller en skrevet fortelling med video og bilder i. Altså kun din fantasi og kreativitet setter grensen for hvordan du ønsker å formidle din historie. En ren tekst med bilder er noe "alle" kan gjøre, så man trenger ikke være så veldig datakyndig heller. Har du en god historie, fortell den her!

Om Digitalt Fortalt og Norvegiana:

Digitalt Fortalt er en del av "Norvegiana", som har som formål å gjøre kulturarvsinformasjon lettere tilgjengelig. Norvegiana drives av Kulturrådet i samarbeid med Riksarkivet, Riksantikvaren og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Pr i dag er følgende kilde-formidlere med under paraplyen:

Følgende 

• DigitaltMuseum – historiske fotografier, gjenstander, kunst (1,1 mill objekter)
• Digitalt fortalt – digitale fortellinger (1.975 fortellinger)
• Arkivportalen – arkivkataloger fra statlige, kommunale og private arkiver (3,0 mill dokumenter)
• Foto SF – Fylkesfoto Sogn og Fjordane (60.000 foto)
• Foto MR – Fylkesfotoarkivet Møre og Romsdal (140.000 foto)
• Stadnamn SF – stedsnavn Sogn og Fjordane (175.000 stedsnavn)
• Stadnamn MR – stedsnavn Møre og Romsdal (samme database som Stadnamn Sogn og Fjordane; 130.000 stedsnavn)
• Kildenett – Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag (1.500 artikler)
• Musikkarkiv, tradisjons-musikk Sogn og Fjordane (14.000 innførsler)
• Kulturhistorisk leksikon Sogn og Fjordane (1.800 artikler)

DIS-Norge, Slekt og Data har også skrevet om nylanseringen i dag

kilde: Digitaltfortalt.no

Familiebilde med sju ukjente...

For et par år siden fikk jeg en boks med bilder og papirer fra "fetter'n til fatter'n". Boksen inneholder skatter for en slektsforsker. Jeg har ikke hatt tid og anledning til å gå nøye gjennom boksen, nå tar jeg litt etter hvert.

Bildet over er helt klart tatt hos en fotograf. Det har ingen påskrifter, heller ikke fotografens navn/atelier-navn. Jeg kjenner familien til høyre, det er nemlig min oldefar, den laveste mannen helt til høyre, Torbjørn Normann Larsen (f. i Oslo 1883), sittende hans kone Olga Otelie f. Wildrup (f. i Oslo 1887)  med sønnen Torolf f. 1908 på fanget og min farfar Birger f. 1907 stående lett henslengt foran. Familien er i 1910-tellingen i Brogata 19. Torbjørn og Olga var veldig unge da de giftet seg, han var bare 23, hun 19 år.

Jeg vil tro at farfar Birger på dette bildet er ca 3-4 år gammel (han var, som sin far og alle sine søsken liten av vekst, så han kan være litt eldre). Torolf var altså 1 år yngre. Det neste barnet til Torbjørn og Olga ble ikke født før i 1914, så det tredje barnet på bildet er ikke deres. Jeg vil derfor tro dette bildet er tatt rundt 1910-1911. Mysteriet i dette bildet er alle de andre personene.  Jeg fikk for flere år siden en kopi av dette bildet, men på denne kopien er alle de andre, untatt Torbjørn og familien, klippet vekk. Dette bildet så slik ut, man kan tydelig se at det er noe som er klippet vekk. 

Hva er grunnen til at resten av bildet er klippet vekk? Er det fordi Torbjørn og Olga ville ha et bilde av bare familien sin? Er resten av personene på bildet bare venner eller arbeidskollegaer av Torbjørn? (Hvorfor da gå til fotografen for å ta bilde, det må ha kostet en del) Eller er resten av personene på bildet familie, men familie som jeg ikke kjenner til? Jeg har mange andre bilder å gå gjennom, kanskje løsningen finnes et sted i boksen?

Jeg vet med sikkerhet at de andre på bildet ikke er oldefar Torbjørn søsken,  jeg har identifiserte bilder av alle sammen. Olga hadde ingen søsken. Kan de unge menneskene på bildet være stesøsken av oldefar? Jeg vet at tipp-oldefars tredje kone hadde flere barn fra første ekteskap. Dette må undersøkes nærmere.

Det er morsomt å se at kjolen som onkel Torolf hadde på seg her, har han arvet etter storebror Birger. Birger hadde nemlig den kjolen på seg da han ble avbildet på ettårs-dagen sin, 9. august 1908. (se bildet under)

Birger f. 9. august 1907

Hvor finner vi bygdebøker i Oslo?

Når jeg er på Deichmans hovedutlån her i Oslo, ser jeg hvor mange som kommer inn for å bruke bygdebøker og annen slektsrelevant litteratur. De har ikke mange plasser i slektslitteratur-avdelingen, og disse få plassene er ofte opptatt av studenter eller andre brukere. Til og med de plassene som er reservert brukere av lokal/slektshistoresamlingen er opptatt av andre brukere - som ikke skjønner skiltet som er satt opp fordi de ikke leser norsk... Noen ganger sitter det faktisk personer der for kun å bruke nett for å snakke(!!) med venner og familie i utlandet via Skype! Dette synes jeg faktisk er en uting som ikke bør tillates inne på lesesalen i det hele tatt. På grunn av dette, kan det være aktuelt å dra andre steder for å kunne sitte i fred og lese bygdebøker og annen relevant litteratur.

Derfor spørsmålet: "Hvor finner vi bygdebøker i Oslo":

Deichman - en favoritt tross alt! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker "på hylla", men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.

Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  "Norges Tannleger" , Norges Urmakere",  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier.

Vakre Nasjonalbiblioteket (foto: meg selv)

Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder. Kontakt dem om du ønsker å vite om de har en spesiell bok du leter etter. Biblioteket er kun åpent  og betjent torsdager 17–20 og lørdager 10–14.
Til sist vil jeg nevne mulighet for fjernlån av bøker til lokale bibliotek i andre landsdeler. Det er stadig at slektsforskeren ikke tenker på denne muligheten, uansett hvor du bor i landet vårt, kan du fjernlåne bøker til ditt lokale bibliotek! Sjekk med biblioteket der du bor!

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Jeg har visst ikke egentlig vært klar over at det eksisterte. Men nå vet jeg det, og må nok dit og bese og besikte.  Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt

Skipslister med uforståelige noteteringer

Etter at man endelig har funnet en slektning i skipslistene/passasjerlistene (noen ganger indeksert til det ugjenkjennelige), oppdager man at det er notert tall, forkortelser og annet uforståelig som gjelder den personen man leter etter.

Hvis man ser nøyere etter, er disse noteringene påført i ettertid, eller de er påført med en helt annen hånd og penn.

De konkrete eksemplene jeg har dratt fram, er egne slektninger, og kildene er søkt fram hos Ancestry.com og Findmypast.com

Georg Thurell "38398 "
Tall helt til venstre i margen: kan være alt fra 2 opp til 7-8 siffer. Dette er "contract ticket" numbers gitt av dampskipsselskapet når emigranten kjøpte sin billett/signerte sin reisekontrakt. Disse numrene er særlig benyttet for passasjerer som reiste via England, noe mange skandinaver gjorde. Nummeret kan også ha blitt skrevet på emigrantens billett eller kvittering. Disse nummerne ble brukt som en identifikasjon, og ga selskapet anledning til å sammenligne skipslisten med andre lister og innføringer.  Numrene har ingen tilknytning til andre dokumenter i USA, men kan være nyttige for å finne passasjerlister fra England (British "outbound lists").

Source Citation: Year: 1910; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 1554; Line: 8; Page Number: 96.

Eksempelet viser min tippoldemors søsters ektemann, som ankommer New York med Carmania fra Liverpool i September 1910. I venstre marg står det: 38398 - dette nummeret bør korrespondere med "outbound"-listen fra Liverpool, og det gjør det:

S/S Carmania seiler fra Liverpool 6 september 1910, og Carl G. Thurel er listet med contrakt nr. 38398 funnet på Findmypast.com

Laura Thorseng "14x11844-505 7/26/22"*
En annen interessant innføring, er tall skrevet i kolonnen ved "occupation".  Disse tallene hadde ikke noe med yrket å gjøre, men forteller at passasjeren senere er blitt sjekket av immigrasjonsmyndighetene fordi han/hun har søkt om statsborgerskap (naturalization). Myndighetene sjekket om den som søkte om statsborgerskap hadde lovlig innreise til USA, og søkeren fikk utstedt "Certificate of Arrival".  Noteringen i skipsmanifestet bekreftet at denne passasjeren hadde mottatt sitt Certificate of Arrival", og gjorde at ingen andre senere kunne svindle til seg statsborgerskap basert på denne enkelt-innføringen.

*det er umulig å lese hvilket årstall som er skrevet, men Lauras ektemann søkte om statsborgerskap i 1921-22, så det er nærliggende å tro at det var da. Jeg har funnet søknadspapirene, og har kopier av disse, de er datert 1921-22.

Source Citation: Year: 1903; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 344; Line: 14; Page Number: 153.

.

Tallene betyr noe, men er egentlig ikke til hjelp for å finne søknadspapirer osv om man ikke vet hvor personen bodde da selve Naturalizasjonen ble gitt. Det er nemlig i staten og fylket (county) som utstedet det ferdige statsborgerskaps-sertifikat. Dette selvom søknadspapirene ble sendt inn mange år før, og til den fylkes-administrasjonen de da tilhørte. Dette kunne til og med være i en helt annen stat.

Tallene på Laura betyr:
14 - distriktet der hun bodde da hun sendte inn de første papirene. I 1942 var dette St. Paul og Duluth, Minnesota. Dette stemmer, da Laura bodde i Minnesota.
11844 er søknads-nummeret, og
datoen 7/26/19x2 dato for når innføringen fant sted (når innreisedokumentet ble sjekket).

I Minnesota Naturalization Index finner jeg:

Name:	Laura Thorseng
County:	Norman
-Reel:	4
Code:	15
Volume:	2
Page:	208
Document Type:	Petition
Years:	1911 -1929 (filmen inneholder disse årene)
Numbers:	1-223

Bokstaver og tegn: X (eller +) , D, S.I.,(Laura Thorseng - "+")

Source Citation: Year: 1907; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 969; Line: 3; Page Number: 67.

Laura dro fram og tilbake til USA flere ganger, før hun ble gift og bosatte seg i Norman, Minnesota. Da hun ankom New York 9. august 1907, ble hun holdt igjen for forhør.Det var ofte unge enslige kvinner som reiste alene som ble holdt igjen til de fikk tak i den slektningen eller arbeidsgiveren hun oppgav. Noen ganger hadde ikke immigranten billett til reisen videre, og kanskje for lite penger til å kjøpe seg billett, da måtte man få tak i slektningen/den bekjente for å få sendt penger.  Dette var nok ikke noe problem for Laura, men hun ble holdt igjen til Pastor E. Peterson kom og hentet henne på unkel Jens sine vegne.


Bakerst i skipslistene ligger listen over "detained" passasjerer, og her fant jeg Laura.

Source Citation: Year: 1907; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 969; Line: 10; Page Number: 101.

Kilder:
http://www.ancestry.com
http://www.findmypast.com
"They became Americans" - Finding Naturalization Records and ethnic origins av Loretto Dennis Szucs. ISBN - 0-916-489-71-x
 (Denne boken bør finnes i en hver møblert Slektsforskerhule hvor ordet Emigrant ofte blir brukt).
"Manifest Markings" -  A Guide to Interpreting Passenger List Anotations, av Marian L. Smith (denne siden inneholder også mye annen informasjon som kan være til nytte.

Alt for Norge sesong 4 - kandidatene er klare og innspillingen igang!

Henriette og undertegnede
på premierefesten i fjor.

Årets gjeng med "amerikanere" har ankommet Norge, og innspillingene er igang. På "hemmelig" sted selvsagt, men om noen måneder vil de dukke opp i stua hjemme hos oss. Bilder og presentasjoner av deltakerne viser spredning som vanlig, og de har alt fra dansende blondiner til bartefulle vikinger også i år. Spennende! Monster AS har gjennom 3 vellykkede sesonger greid å gjøre Alt for Norge til noe spesielt, og det har blitt bare bedre og bedre.

Det skal mye til å forbedre fjorårssesongen, men de greier det nok! Programlederen, Henriette Bruusgaard, er ei utrolig flink og hyggelig jente som etter en litt usikker første sesong år for år har blitt mer vant med å "leve på engelsk", og hun har blitt mye sikrere i sin form. Dette merket jeg sterkt allerede i sesong 2. Og etter å ha møtt henne på premierefesten i fjor, fikk jeg ennå mer sans for henne. At jeg også kjenner fetteren hennes som bor på Vålerenga, ja det gjør jo ikke saken noe dårligere!
Her er gjengen som skal konkurrere i 2013:

foto: TV-Norge/Alt for Norge

Og 2013-deltakerne kan man lese om en og en hos TV-Norge her.


Det blir spennende å se hva gjengen må gjøre denne gangen. Det er ikke alt som er like morsomt, jeg er spesielt lite engasjert når det går i konkurranser som gjelder å spise mest mulig klinete mat på kortest mulig tid. Jeg håper også at deltakerne slipper å være fyllesyke på 17. mai. Men de fleste andre "konkurransene" synes jeg er artige. Dette er jo satt på spissen, og skal ha humor i seg. Og - så det er nevnt: dette er ikke et "slektsforskerprogram" - dette er et realityshow! Dersom du ikke liker "realityshow" så ikke klag på Alt for Norge.
"Hvem tror du at du er" er et program om slektsforskning, ikke et realityshow. (Hvem tror du at du er er også produsert av Monster as).

I fjor kom "slektsboken" inn i serien, noe som gjorde den litt mer interessant utenfor det rent konkurransepregede, og vi fikk litt mer innsikt i deltakerens slekt i Norge. Researcherne hos Monster gjorde en fin jobb, både med å finne informasjon, og produksjonsteamet med å presentere det for deltakerne. Det var nok ikke alt som var like enkelt å ta inn, som for eksempel da Barbara fikk vite at bestemoren hadde en noe mer broket fortid enn som misjonær i Kina...  Jeg har hatt mye kontakt med Barbara, og hun kommer til Norge i sommer. Jeg håper jeg får møtt henne!

I fjor var det også mye mer presse rundt deltakerne, både artikler i Se og Hør, og i avisene. (Særlig historien rundt Barbara og hennes bestemor fikk forståelig nok en del omtale). Det er jo også arti å lese at deltakerne finner hverandre, slik som Dana og Tara gjorde i sesong 3.

Alt for Norge har egen Facebook-side - her kan man følge litt med på hva som skjer.

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

Jeg har flere ganger skrevet om en gullgruve for Oslo-slektsforskeren, nemlig adressebøkene. For drøyt ett år siden startet Riksarkivet/Byarkivet sitt samarbeid om å få disse skanna og lagt på nett. Arbeidet pågår fremdeles, og mange nye adressebøker er lagt ut. Og flere kommer!

De siste utlagte er ganske nye, og ofte kan dette være den lille ekstra informasjonsbiten som gjør at vi finner en slektning.

Les her om Adressebøkene, og sjekk hva som er nytt!

Adressebøkene tegner situasjonen i byen senhøsten før påført årstall. De kan gjerne brukes som en slags "indeks" til de kommunale folketellingene. De kommunale tellingene har 60 års klausul, og den siste vi får se pr. dags dato er folketellingen for 1952.

(Folketellingene er tilgjengelig på Oslo Byarkiv)

Familysearch i ny drakt - men hva er nytt? (Mye!!)

Under Rootstech 2013 lanserte www.familysearch.org sitt nye produkt, "FamilyTree". Siden jeg er mest for å ha slekta på min egen pc, har jeg ikke satt meg in i FamilyTree, men det er et interessant produkt, fordi det ikke bare er folks slektsforskning som ligger der, men man kan også søke inn  alle de indekserte kildene.  Jeg har ikke gjort noe annet enn å teste dette under en av sessionene vi hadde på Rootstech-konferansen, så jeg skal ikke si noe om dette før jeg har sett mer på FamilyTree.

Etter Rootstech-konferansen, ble vi lovet "nye Familysearch" - og nå har den kommet. Det er mye nytt, og mye å sette seg inn i!

Forsiden hos Familysearch er helt ny, og skal gi brukerne en ny opplevelse, jeg er helt enig, opplevelsen har blitt ny. Så får vi se når vi blir vant med den, om opplevelsen blir bedre.

Forsiden på http://www.familysearch.org

Jeg skal ikke fortelle hva som er nytt osv på Familysearch, jeg skal reklamere for et "Webinar" fra LegacyFamilyTree, de har nemlig de siste par årene kjørt stort på "webinarer" for slektsforskere. Utrolig mange bra leksjoner, både om Legacy, slektsforskning generelt, og andre relevante temaer. Noen er gratis, andre må man betale for. Sjekk her for å se. (Alle er på engelsk).

Det "webinaret" som er relevant i forhold til mitt tema i dag, er "What's new at Familysearch.org" - vel verdt en kikk. Dette webinaret er gratis. Her kan man også laste ned "syllabus" gratis, slik at man kan lese selv. 

Selve "search" - har fått et nytt fjes også, men søkemetodene er noenlunde de samme. Det er en del nye funksjoner.  Jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg. Webinaret viser hva som er nytt på en fin måte. (men på engelsk). Ta deg tid til å se webinaret,  det sparer deg for mye tid om du bruker Familysearch, og lærer deg noe nytt om du ikke bruker Familysearch!

En advarsel og huskeregel:
husk at mye av det som ligger på www.familysearch.org er donerte data fra andre slektsforskere, og ofte amerikanere, annet er indeksert av frivillige, som kanskje ikke kjenner til norske stavemåter. Alt du finner her, og på andre nettsteder/bøker eller annet, må sjekkes med originalene. Jeg stoler aldri på andres arbeide, men bruker det som en pekepinn på hvor jeg kan lete. Familysearch sparer meg for timesvis med leting i kirkebøkene, men jeg sjekker alltid originalene for å se at det er transkribert riktig.

Familysearch.org skriver om seg selv:
About Familysearch:
It's all about Family. FamilySearch is a nonprofit family history organization dedicated to connecting families across generations. FamilySearch believes that families bring joy and meaning to life.

Familysearch's vision:

Learning about our ancestors helps us better understand who we are—creating a family bond, linking the present to the past, and building a bridge to the future.

Our vision is carried out by a dedicated team of employees and volunteers who work tirelessly to preserve and share the largest collection of genealogical and historical records in the world. We strive to create and link the best and most valuable research resources to help people discover who they are by exploring where they come from. For over 100 years, FamilySearch and its predecessors have been actively gathering, preserving, and sharing genealogical records worldwide. 

Kilde:
www.familysearch.org

En introduksjon til slektforskning i Oslo torsdag 2. mai!

Meter på meter med protokoller...

Jeg har blogget mye tidligere om byarkivet - denne fantastiske institusjonen som ligger i de gamle lokalene til Kristinia Bryggeri i Maridalsveien 3. Oslo byarkiv samler inn og tilgjengeliggjør arkivskattene i disse lokalen som kommunen overtok i 1971. Oslo kommune kjøpte eiendommen da brusfabrikken flyttet til Alnabru. Det ble kommunale kontorer og senere lokaler for Oslo Byarkiv. 

Nå inviterer Oslo Byarkiv igjen slektsforskerne til å ta turen til Maridalsveien 3. Følg med på hjemmesiden om det blir endringer eller om det kommer tilleggsinformasjon. Byarkivet er selvsagt også på Facebook

De skriver på sine nettsider:

Unn og Johanne skal fortelle om slekt i Oslo
foto: Laila Christiansen

Torsdag 2. mai inviterer Byarkivet til foredrag om våre mest brukte kilder til slektsforskning i Oslo og Aker. Vi viser våre viktigste kilder og veien til å bruke dem

Mellom kl. 11 og 12 vil Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen i Byarkivet fortelle om slekt i Oslo. Lesesalen er åpen 12-18, og det er god mulighet til å granske i egen slekt. 

De skal også lage en ressursgruppe for slektsforskning i Oslo, det blir spennende å se hva den skal gjøre og jobbe med. Jeg  har selvsagt meldt min interesse, håper det blir mange kjente i denne ressursgruppen!

Og ja - det å kunne gå på arkivene er en av de få tingene jeg savner når jeg er i USA....

Anne-Lise Skillinghaug, venn og slektsforskerkollega, 1947-2013

Det var med stor sorg jeg mottok budskap om at en god venn, slektsforskerkollega og nesten-slektning, Anne-Lise gikk bort i dag, 6. april 2013.

Anne-Lise kom inn på DISchat for flere år siden, og ble en av "stamgjestene" der. Hun var på den tiden i kø for lungetransplantasjon, og DISchat var en fantastisk mulighet for henne til å møte andre slektsforskere uten at hun måtte anstrenge seg for mye. På denne måten fikk hun mange nye venner innenfor slektsforskermiljøet, som senere har kunnet nyte godt av hennes vennskap og hennes glede av å kunne dele og hjelpe. Jeg har hatt stor glede av Anne-Lises lune humor, hennes hjelpsomhet og vilje til å lytte, mest i skriftlig sammenheng på "bakrom" på DISchat, og for meg vil dette være de gode minnene.

Etter at Anne-Lise gikk gjennom en vellykket lungetransplantasjon, ble hun så mer aktiv også ute i vårt miljø, og hun kom helt til Jessheim for å være med på vår åpne dag på biblioteket der. Så stor var gleden hennes over å få være med og hjelpe.  Anne-Lise fortalte stadig på vår DISchat at hun skulle på møter i DIS-Vestfold, eller hun skulle på møte i det lokale historielaget. Det var stadig slektsforskning på tapetet.

Anne-Lises dugnadsånd viste seg særlig i det å hjelpe andre med slekt, og med å være med på gravminne-registrering for DIS-Vestfold, og ved å ha norgesrekord i dataregistrering av 1875-tellingen. Også de mange brukerne av DIS-Norges slektsforum har hatt stor glede av Anne-Lises hjelpsomhet, over 1.500 innlegg sier litt om hennes vilje til å hjelpe!  Hun fikk oppleve å motta status-tunge DIS-Vestfolds hederspris 2013, en pris hun virkelig fortjente.

For ett og et halvt år siden ble Anne-Lise rammet av brystkreft, som senere  spredte seg til flere deler av kroppen. Det var kampen mot denne sykdommen hun tapte i dag.

Anne-Lise viste i sin blogg, som var både en slekts- og privatlivsblogg, at hun også hadde et annet og enda viktigere holdepunkt i livet, nemlig hjemmet, barna og barnebarna. Det er til disse mine tanker går i dag. Jeg lyser fred over Anne-Lises minne.

Library of Congress - med mange muligheter for oss slektsforskere!

"The Library of Congress" er USAs eldste føderale kulturelle institusjon. Biblioteket er også det største biblioteket i verden, med millioner av bøker, baser kart, manuskripter og fotografier.

Formålet til biblioteket er å gi Kongressen bistand til å videreutvikle både kunnskap og kreativitet til glede og nytte for det amerikanske folk.

Bøker!
Websiden til Library of Congress har flere søkemuligheter. Både for bøker og digitale samlinger. I "Library Catalog" søkte jeg på flere ord som kunne lede til bygdebøker, og  jeg fikk faktisk veldig mange treff. Gard og slekt: 14 treff, bygdebok: 188 teff, slekt: 69 treff.
Jeg kommer til å se hvordan fjernlån (InterLibraryLoan - ILL) til lokalt bibliotek vil fungere til høsten når jeg igjen kommer til USA.

Digitale samlinger - fotografier
Biblioteket har flere nyttige digitale samlinger som kan være nyttige også for oss. Sjekk her hva som finnes.

General view from Northeast showing courthouse,
old jail and new courthouse (rear)- Pottawattamie County Courthouse,
Pearl Street & Fifth Avenue, Council Bluffs, Pottawattamie County, IA. Repository:
Library of Congress Prints and Photographs Division Washington, D.C. 20540 USA
http://hdl.loc.gov/loc.pnp/pp.print

En av de interessante samlingene er Prints and photographs Online Catalog, med tusenvis av bilder fra forskjellige instanser og personer rundt i USA: Jeg søkte på "Pottawattamie" - som er countiet til Counsil Bluffs hvor et par av farfars grandtanter bodde, og fikk flotte bilder opp, og dette er bilder som har falt i det fri, og de kan brukes (man bør allikevel lese alt som står om rettigheter til bildene, noen har faktisk copyright eller restriksjoner).


Digitale samlinger - Aviser
En annen og enda mer nyttig database/samling er Chronicling America, historiske aviser fra hele USA - ikke på langt nær komplett, men mange aviser fra "norske" områder som Minnesota og Nord Dakota, i tillegg til f.eks Nebraska og Illinois, Iowa og flere andre. Ikke noe fra Wisconsin og Sør Dakota, men det kommer nok.

En annen nyttig database er oversikten over alle utgitte aviser i USA, og jeg søkte her på de avisene som var utgitt med "norsk etnisitet" og fikk en liste på 97 aviser, dette et utvalg fra utvalget på "første siden".  Ved å klikke på linken til avisen fikk jeg info om hvor denne avisen var utgitt, hvilke områder den fokuserte på, og hvor man kunne henvende seg for å få innsyn i den. Aviser inneholdt mye mer "personalia" enn de gjør i dag. Til og med om det kom besøk til en i lokalbefolkningen fra et annet sted.

• 1. Visergutten. (Story City, Iowa) 1895-1944 | Languages: English, Norwegian
• 2. Vor talsmand [microform]. (Chicago, Ill. ;) 188?-1??? | Languages: Danish
• 3. Folkets avis. (Hillsboro, N.D.) 1899-1902 | Languages: Norwegian
• 4. Norwegian American weekly. (Seattle, WA) 2007-current | Languages: English, Norwegian
• 5. Western Viking [microform]. (Seattle, Wash.) 1961-2006 | Languages: English, Norwegian
• 6. Normanden og visergutten. (Fargo, N.D.) 1944-1945 | Languages: English, Norwegian
• 7. Western Viking. (Seattle, Wash.) 1961-2006 | Languages: English, Norwegian
• 8. Normanden. (Fargo, N.D.) 1945-1954 | Languages: English, Norwegian
• 9. Varden. (La Crosse, Wis.) 1889-1892 | Languages: Norwegian
• 10. Verdens gang = Worlds doings. (Chicago) 1878-1919 | Languages: Norwegian
• 11. Normanden. (Grand Forks, N.D.) 1887-1944 | Languages: English, Norwegian
• 12. Almueven. (Pierre, S.D.) 1890-1890 | Languages: Norwegian
• 13. Almuevennen. (Pierre, S.D.) 1890-1??? | Languages: Norwegian
• 14. Vesterheimen. (Sioux Falls, D.T. [S.D.) 188?-1??? | Languages: Norwegian
• 15. Skandinaven. (Chicago, Ill.) 18??-1930 | Languages: Norwegian
• 16. Decorah-posten. (Decorah, Iowa) 1874-1903 | Languages: Norwegian
• 17. Sioux Falls posten. (Sioux Falls, S.D.) 1907-1916 | Languages: Norwegian
• 18. Nordisk tidende. (Brooklyn) 1891-1983 | Languages: English, Norwegian
• 19. Fremad. (Sioux Falls, S.D.) 1894-1935 | Languages: English, Norwegian
• 20. Vinland. (Chicago, Ill.) 1958-???? | Languages: English, Norwegian 

Kilde: Library of Congress

Oversikten over alle utgitte aviser US Newspaper Directory 1690-present kan også være interessant for oss, her kan du søke opp aviser i det området slekt bodde, og så gå inn på informasjonen om avisen for å se hvor samlingen av aviser befinner seg. Noen ganger er det historielag (historical society) i et aktuelt område som har en samling.

Jeg har fått hjelp til å finne "obituaries" basert på disse oversiktene, ved å skrive til de lokale historielag/slektsforskerforeninger som finnes i de forskjellige byer/steder. For eksempel søkte jeg opp denne avisen:

Title: The Shevlin herald. : (Shevlin, Clearwater County, Minn.) 1908-19??

Place of publication: Shevlin, Clearwater County, Minn.

Geographic coverage: Shevlin, Clearwater, Minnesota 

og her fikk jeg vite; Available on microfilm from the Minnesota Historical Society.

Da var det bare å kontakte gode venner, og de dro selv til MNHS og fant den rette avisen og den rette obituarien! 

Et søk med stikkord "Titanic" i alle aviser ga et ikke uventet resultat:

Gå inn og lek med søkemotorene, kanskje du finner noe interessant om DIN slekt eller der de bodde!

Folketellingen for 1875 - bli med på dugnaden!

Foto: meg, (fra Familysearch i Salt Lake City

Bli med på å ferdigstille  dataregistreringen av 1875-tellingen!

Familysearch i samarbeid med DIS-Norge og Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) jobber nå med å ferdigstille 1875-tellingen. Ved å se på denne siden hos Familysearch kan man se hvilke kommuner som ligger her. (Hos Familysearch). 

Originalmaterialet til denne tellingen befinner seg i Statsarkivene.

Det dataregistrerte materialet befinner seg på
a) Digitalarkivet
b) Registrerinssentralen for Historiske Data
c) Familysearch

For å få ferdig prosjektet, trenger man stadig flere registratorer. Mange har gjort en enorm innsats, noen har gjort det de har hatt tid til. Alle monner drar! Bli med du også. Her kan du lese om hvordan du blir registrator.

Her kan du lese mer om registreringsprosjektet:
Prosjektsidene hos DIS-Norge, Slekt og data 
Prosjektet på Facebook

utsnittsbilder fra registreringsprogremmet hos http://www.familysearch.org

Kilder: Arkivverket.no (Digitalarkivet)
1875-tellingens originalskjemaer  Familysearch.org
DIS-Norge, Slekt og Data
Egen kunnskap

Rootstech 2013 - etterdønninger, bokpakke ankommet!

Å slippe meg løs i Expo Hall 1 under Rootstech 2013 var som å slippe en liten tass løs i en godtebutikk! Kredittkortet smeltet, og lommeboken ble slank!

Hos Family Roots Publishing com ble jeg kvitt en del dollar, men jeg synes ikke det var noen ublu priser, og under over alle undere, de sendte meg det jeg handlet gratis til hjemmeadressen vår i Englewood, noe som gjorde at jeg ikke fikk overvekt i kofferten hjem. I tillegg fikk jeg en bok gratis!

Jeg fikk med meg et par bøker jeg virkelig vil få glede av. Den ene er en liten sak som heter "What did they do? - in Danish" av John E. Herl. Denne har over 150 sider med yrker/betegnelser på dansk, og oversatt til engelsk. Mange av de historiske yrkene er ikke alltid like lett å oversette til engelsk, og de er i hvertfall veldig ofte det samme på dansk som på norsk.  Siden veldig mange av mine oppdragsgivere er fra USA/engelsktalende land, vil denne boken bli et stort pluss og være tidsbesparende når jeg skal skrive rapporter osv.   Jeg tror nok denne boken vil være vel verdt pengene.

En annen bok jeg kjøpte med meg, "Courthouse Research for Family historians" av Christine Rose vil også bli lest fra perm til perm, da dette er noe jeg bør vite mer om, og jeg har tenkt å sjekke ut Courthouse Research her i Florida for å se hvordan det virker, og hvordan man bruker "courthouse" records. Spennende.

Bakpå boken står det blant annet:

"Step by step this book will guide you to use and interret wondross records within courhouses throughout the country".

Om boken hos FRP:

The only guidebook devoted totally to courthouse research. From an author who has researched in more than 500 courthouses of the U.S. Christine starts with the preparation, giving advice on which courthouse to research first, how to prepare, and how to get past the clerks into the records. She then offers concrete examples of what will be found in each office, how to use the indexes in that office, and how to interpret what is found. Going beyond the location of the record, she discusses evaluation of the records, significance to your family's search, and many other facets of research. Written in a clear style, concise, and with many tips for novices to advanced researchers.

Og boken er varmt anbefalt av flere kjente slektsforskere og forfattere av slektsforskerlitteratur her i USA, så jeg regner med at boken er kvalitetsmessig bra.

Godt jeg har noe å gjøre!

Australia og New Zealand på Rootstech 2013

På en av mine mange spaserturer rundt i Expo Hall 1 i Salt Palace, stoppet jeg ved standen til "Unlock the Past". som skriver om seg selv på sine sider: 

Unlock the Past is about promoting history, genealogy and heritage in Australia and New Zealand. It is a collaborative venture involving a team of expert speakers, writers, organisations and commercial partners throughout Australia, New Zealand and overseas.

Unlock the Past

Jeg har ikke noe slekt (etter det jeg vet foreløpig) i Australia eller New Zealand, men det er alltid fint å knytte kontakter, man vet aldri hvor og når man får bruk for dem! Og det er jo ikke lenger bare min egen slekt jeg jobber med, så kontakter i profesjonell sammenheng er også lurt å samle og pleie.

Senere møtte jeg også Alona fra Australia, ei utrolig hyggelig jente, som i tillegg er litt yngre enn den gjennomsnittlige slektsforsker. Alona er spretten og fargerik (selvom jeg tror hun liker seg best i svarte klær), og hun er festlig og inkluderende.

Alona har sin egen slektsblogg, hvor hun skriver som oss andre, om det som rører seg i hennes slektsverden.  Hun har for ikke så lenge siden vært på slektsforskercruise. Det er veldig fristende. Men dersom jeg skal være med på noe sånt, må det være med enten Norge (eller kanskje Skandinavia), eller USA som hovedområder. Det er også flere program-leverandører som arrangerer Cruise-møter, bla. Legacy (som jeg selv bruker) og The Master Genealogist. Cruise er en flott måte å møtes på, man har alt innen rekkevidde, og man har det sosiale hvor man knytter kontakter.

Alona og meg i fotoboksen...

Jeg var så heldig å møte Alona i fødselsdagsselskapet til Thomas MacEntee i Salt Lake City. Thomas er "sjefen" for Geneablogger.com, og selskapet var rett og slett  "who is who" i den internasjonale slektsforsker-verden. De store bloggerne var der, og også vi små....Bildet over tok vi i fotoboksen som Thomas parkerte midt i festlokalet, og ba alle om å ta turen  innom. Alona og jeg fant ut at vi ville ta bilder sammen, og de ble jo kjempefine!

Geniaus - Jill Ball fra Australia - var en av de offesielle bloggerne på Rootstech 2013, og hun intervjuet Alona. Intervjuet viser godt jenta fra Australia, fargerik og morsom, og ikke helt den typiske slektsforsker/slektsblogger!

Rootstech 2013 - dag 2 (fryd og glede for Legacybrukere)

Legacy-standen var et av mine mål da jeg kom inn dørene i Expo-hall nr.1 - de har stand ikke langt fra inngangen, og jeg var heldig, traff på presidenten da jeg var der! Hadde en hyggelig prat, og fikk tatt bilde og!

President David Brerdan og meg selv

 Mitt mål med samtalen var å få ham til å notere de tre mulighetene jeg savner i Legacy:

• vitnefunksjon (flere personer knyttes til samme hendelse uten å måtte være slekt, for å kunne analysere f.eks. faddere og forlovere for å finne ut om en person kan være slektning)
• klikkbare linker til digitale kilder på nett
• ekteskap mellom personer av samme kjønn

i den rekkefølgen.

Da jeg sa: dette er faktisk allerede inkludert i det andre programmet som er mest brukt i Norge, så det burde implementeres også i Legacy......
noterte President Berdan nr. 2 og 3, men kunne gledestrålende fortelle at vitnefunksjon kommer i en av de første oppdateringene som kommer! Han kunne ikke love når, men at!  (og det var vel egentlig ikke helt offentlig, men siden han fortalte, så kunne han ikke si at jeg ikke fikk lov å blogge... alle ser at jeg er en av Geneabloggerne på Rootstech (vi er 85 stykker som vandrer rundt med perler og buttons og andre galskaper rundt halsen.

The Mormon Tabernacle Choir - Land that I Love

Det er ikke til å legge skjul på at det å vandre rundt i de nærmeste kvartalene til Family History Library her i Salt Lake City innebærer å møte mennesker og omgivelser som tilhører "Mormon-kirken" - eller som de helst kaller seg selv nå - ... Latter day Saints.

Religionen gjør selvsagt mye med denne byen, og det over alt. Tempelet synes nesten hvor enn man går, (og det er vakkert, og utilgjengelig for andre enn kirkens egne medlemmer). Tabernakkelet, som utenfra ligner litt på en ishockey-hall, er et landemerke i de lavere etasjer. Og vi skal ikke glemme at det er religionen som gjør at "Mormonerne" er verdensmestere i slektsforskning, og byen med sitt fantastiske Family History Library blir kalt "slektsforskernes Mekka". 

programmet fra konserten.

I kveld ble Rootstech-deltakerne ønsket velkommen til en minikonsert med The Mormon Tabernacle Choir, et av de flotteste korene her i USA. De teller 360 frivillige sangere, menn og kvinner, som i løpet av et år samles rundt 150 dager! Dette inkluderer øvelser og konserter.

Gruppen vår på ca 15 Norwegian Lag Week deltakere ble med vår gode venn Elaine fra "kirken" - hun ordnet oss selvsagt "VIP"-billetter, og vi satt også sammen med våre gode venner Charlotte og Olof (regner vel med at Elaine hadde en finger med i spillet så de kom inn også! Før selve konserten ble "VIP'ENE" hilst velkommen av "speakeren" - og vi ble spesielt hilst, både Norway-lag'erne og svenskevennene våre (og en del andre direktører og presidenter for forskjellige slektsrelaterte selskaper som var til stede pga Rootstech).

glade svensker - Charlotte og Olof!

Konserten i kveld var en spesiell konsert tilegnet Irving Berlin, "Land That I Love - The Immigration of Irving Berlin. Den var ikke spesielt religiløs, men hadde historiedel om hr. Berlin, som har komponert mange av de sangene vi kjenner som "svisker" i dag. 

I programmet for konserten står det bla.:

"In 1920 when Irving Berlin recalled his own mother's words and wrote of America as "land that I love", he reminded us that wherever we live today ...[..].. the land were we live is often the land that we come to love. And when many of our grandparents and great grandparents have come from other places, too, become lands that we yearn to know and maybe even learn to love".

Slektsforskeren i meg greide ikke å la være å finne passasjerlisten på Ellis Island, der Israel Beilin ankom med "Rhynland" fra Antwerpen til New York i 14. september 1894.

familien Beilin var opprinnelig fra Russland.  (fra www.ellisisland.org)

Nå var det ikke så mange sanger som var Irving Berlin materiale, men de hadde satt sammen en film/bilde/historie film, som nok inngår i en del av temaet for Rootstech - fortell din historie.

bildet er tatt før konserten (det var heldigvis forbudt å ta bilder under konserten).

Selve orgelet og bygningen har sin egen historie som du kan lese her på Wikipedia

Rootstech 2013 - dag 1

Etter omvisning i utstillingshall nr. 4 i Det enorme messesenteret Salt Palace Convention Center (som ligger 2 minutters gange fra hotellet) fikk alle Geneabloggerne prioriterte seter på de første radene i foredragssal nr. 1 -  jeg tror det var plass til minst et par tusen mennesker der. Og det var fullt! Føltes rimelig kult å sitte der!

"Keynote" (hovedforedrag) for første dag ble ledet og introdusert av Familysearch.org's  markedsdirektør Shipley Munson. Han introduserte først presidenten for Familysearch Dennis Brimhall som tok over hos Familysearch i 2012. Han hadde mye klokt å si, mest om framtiden, selvom vi stort sett jobber med fortiden. Hans viktigste budskap var å dele historien nå! Etter presidenten introduserte Shipley Munson den fantastiske historiefortelleren (han er faktisk profesjonell historieforteller etter det jeg forsto), Syd Lieberman, som bergtok publikum med sine enkle familiehistorier. Beviset på at familiehistorie ikke behøver å inkludere kjendiser eller presidenter, mord eller store penger og gull, for å kunne bli fortalt på en fin måte! Etter Lieberman kom Shipley Munson igjen smilende og fornøyd ut på scenen, (og mobilen hans ringte, det var LDS-church sa han...!!!) - og introduserte dagens siste "Keynote" speaker, mannen som fikk prisen for beste "speaker" i fjor, nemlig presidenten i Federation of Genealogical Societies, og "lead genealogist" hos Findmypast.com Josh Taylor. Jeg skjønner godt at han fikk "best speaker" pris, han var utrolig inspirerende, morsom (uten å være flåsete), dyktig og interessant. Alt på en gang! Hovedbudskapet hans var å få igang ungdommen, og beskjeden gikk til produsenter av teknologi for unge.

Og jeg fikk perler av DearMyrtle, så jeg er fra nå av en Geneablogger der jeg rusler rundt! 

Etter Keynote, tok Torill og jeg oss en tur over til hotellet og en kopp kaffe, for å oppdatere litt på et par saker vi holder på med og planlegge dagen. Jeg hadde et par foredrag jeg hadde lyst til å høre (men det ble det aldri noe av, det er en annen historie).  

Så hadde vi meldt oss på en "presentasjonslunsj" hos Familysearch.org - og der fikk vi KremBord på grunn av Elaine, en av lederne i slektsforsker-avdelingen i LDS-kirken (jeg er usikker på stillingsnavnet hennes, på Facebook er hun Deputy, Chief Genealogical Officer), Elaine har vi hatt med å gjøre gjennom Norwegian Lag Week. Sammen med oss rundt bordet var det folk fra Association of Professional Genealogist (med svenske aner), noen var vår egen Norw. Lag gruppe, leder for en av Tysklands slektsforskerorganisasjoner, og en dame med norske aner fra Minnesota. (og oss Norske fra Norge). Koselig! Det er disse tingene jeg har gledet meg til, å møte andre som driver med det samme, og brenner sånn for det at de er villig til å dra et stykke for å oppleve det! Etter maten (som ikke var så mye å skryte av) fikk vi innsyn i Nye Family Tree hos Familysearch, det skal jeg blogge om senere.

Maten så grei ut, men var ikke så veldig spennende (orkideen var god..)

Etter lunsj gikk jeg rundt i en fantastisk utstilling og fikk presentert både spennende nyheter og snakket med en del spennende mennesker. Jeg møtte New Zealendere/Australere på en stand, som i tillegg var Geneablogger, 

Zew Zealand.. og de skal på Cruise!

 og på en annen stand Malta Family Tree. De var litt lei av at alt dreide seg om UK og Irland, Malta ble liksom alltid glemt. Så de hadde bestemt seg for å dra til Rootstech. Og det synes jeg var en god ide, selvom jeg ikke har noe slekt på Malta....

Resten av runden vil jeg skrive om i egne innlegg, da det går på produkter eller andre spennende saker, og de fortjener litt mer enn en stemningsrapport.

Men endelig fikk jeg i hvertfall hilst på Geneablogger-sjef Thomas MacEntee! Og sjekk de fine "perlene"!