tirsdag 29. juli 2014

Finnes det flere kilder til samme informasjon? (eller: når døde Kristen Johnsen?)

Jeg har lyst til å vise at det kan være feil i de kildene vi forventer skal være de vi skal stole på. Jeg har jo ved flere anledninger revet meg i håret over fødselsdatoene i 1910-folketellingen (men den er heller ikke en kilde jeg (som regel) bruker som bekreftelse på fødselsdato.

Heldigvis er det av og til mulig å bruke flere kilder til en konkret opplysning. Andre ganger må vi sammenstille flere opplysninger for å kunne bekrefte informasjon.

Som eksempel, dette dødsfallet til Kristen Johnsen. Jeg visste at hans siste sønn ble født i desember 1883, og hans kone står som enke i folketellinga datert 1. januar 1891. Så han må ha gått bort mellom ca mars 1882 og folketellingen.

Han var ikke innført som Kristen/Christen Johnsen (eller andre stavemåter) i kirkebøkene for Eiker der han burde ha vært i dette tidsrommet. Jeg lette med lys og lykte, og fant ham ikke med det forventede navnet. Jeg merket meg selvsagt de det kunne være, for nærmere undersøkelser, men den Kristen Johnsen jeg lette etter var altså ikke i kirkeboka for Eiker.

Så tok jeg fatt i dødsfallsprotokollene for Eiker Lensmann 1879-1894. Disse finner du på http://www.arkivverket.no/digitalarkivet her:

skjermdump fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Og det tok ikke lang tid før jeg fant ham, han døde den 24. oktober 1883, altså før yngste sønn ble født. Da var det ikke vanskelig å finne ham i kirkeboken heller... (og resten av informasjonen om kone og barn, bekrefter at dette er den mannen jeg lette etter)

Her står det tydelig Kristen Johnsen, og dødsdato 24, meldingsdato 25. (oktober)
Buskerud fylke, Eiker lensmann, Dødsfallsprotokoll (SAKO/A-529/H/Ha/L0003)
fra arkivverket.no/digitalarkivet

Kirkboken ga et helt annet navn:

Det er ikke tvil om at dette er samme mannen som i dødsfallsprotokollen,
også meldingsdatoer osv er riktig ifht. dødsfallsprotokollen.Det var kun en Kristen
død og meldt disse nevnte datoer.

Buskerud fylke, Haug i Eiker, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1888)
fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

I Klokkerboken var Kristen ført inn med riktig navn (og med en vakker håndskrift), og bekrefter også at den jeg fant i kirkeboken var riktig.

Buskerud fylke, Haug i Eiker, Klokkerbok nr. I 5 (1878-1887)
fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Jeg lette jo ikke etter en "Olsen". Og i dette tilfellet var det ikke naturlig å tenke "Olsen" heller da Kristen heller ikke hadde en far med noe tilknytning til "Olsen".  Så i første omgang ville jeg ikke bekrefte at denne Kristen Olsen var den jeg lette etter. Det bodde dessuten veldig mye folk på Vestfossen.Men ved hjelp av dødsfallsprotokollen kunne jeg bekrefte at det var den riktige Kristen som ble begravet 2. november 1883, bare en måned før sønnen ble født.

Dette altså bare for å vise, finner du ikke noe der det burde være, se om det finnes en annen kilde til informasjonen.

lørdag 26. juli 2014

Vi kan og bør stille noen "krav" til nybegynnerne!

Det finnes nybegynnere i blant oss! Vi skal selvsagt ta oss godt av dem. Men jeg synes også at vi som har holdt på en stund, skal kunne stille litt krav til dem. . Jeg og flere med meg, bruker nemlig veldig mye av vår dyrebare tid på å hjelpe dem.

Slektsforskning - noen driver slektsleting, andre driver gransking, har blitt en hvermanns-hobby, det er ikke bare de gamle kara med høy lusekofte- og hentesveisfaktor som sitter på arkivene lenger.  Nå kan alle og en hver sitte hjemme i sin egen myke sofa og lete. Og det er det mange som gjør. Ungdom og eldre, datakyndige og mer "grønne". Vi ser dem over alt, og nå særlig på Facebook. På Facebook har det dukket opp grupper/sider hvor man kan etterlyse slekt fjern og nær Og på mange av disse gruppene ser vi nå nybegynnerne som stiller spørsmål. Mange spørsmål, som kunne vært løst ved å gjøre et par enkle grep.

Ofte ser jeg at det bare etter en generasjon eller to, kommer spørsmål. Ofte trengs hjelp til å lese "gammel" skrift. Jeg snakker ikke om "gotisk" men håndskrift generelt.Det virker ikke som den litt yngre garde kan lese håndskrift ("løkkeskrift"). De sliter med de vakreste kirkebøker, og greier ikke å se de "enkleste" navn. Ofte kan yrkesbetegnelser og gårdsnavn også være problematiske.

De neste spørsmålene går på ren metodikk, hvordan lete etter informasjon, og hvordan sette sammen den informasjonen man ser til et helt bilde. Hvordan finne foreldre, hvordan lete etter flere barn osv.

Jeg sier bare:

"Våre Røtter"
Kjøp boken "Våre Røtter" av Nils Johan Stoa og Lars-Jørgen Sandberg. (eventuelt gå først på biblioteket og lån den) Denne inneholder det du trenger for å skjønne kildene, og hvordan du kan jobbe med dem. Dette er et oppslagsverk mest, men ved å lese den en gang fra perm til perm, gjør at man får et overblikk over hva som finnes, både av kilder og annet.

Slektsprogram
Skaff deg et slektsprogram som du har lokalt på egen pc så du har full oversikt og full kontroll over egne data. (ta sikkerhetskopi/backup!) Senere kan du dele med andre på MyHeritage, Ancestry eller andre lignende tjenester.

Kurs og Møter
Gå på Kurs/Møt likesinnede! Det arrangeres møter og kurs for slektsforskere på flere nivåer, og på flere måter.

DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Norge, Slekt og Data's distriktslag rundt i landet holder kurs. Både i generell slektsforskning, skrift-lesing og annet som kan være nyttig. Det kan lønne seg å være medlem i DIS-Norge, man blir da knyttet til laget i det fylket man bor i (og man kan i tillegg ha ekstra-tilknytning i andre fylkeslag for å motta informasjon).  DIS-Oslo/Akershus, DIS-Vestfold og DIS-Østfold er lag jeg vet holder kurs, men jeg regner med at flere rundt i landet gjør det. Dette finner man ut ved å gå til DIS-Norges web med oversikt over lagene.

Et kurs kan være Folkeuniversitetets Slektsforskningskurs - som er nettbasert, og man kan "studere"
hvor og når man vil. Men dette gir deg kun kontakt med rettelærer, ikke andre slektsforskere.

En annen viktig ting med å være medlem og bruke lagenes møteplasser, er det sosiale, det er ofte et kurs i seg sjøl, det å sitte og snakke med en erfaren slektsforsker over en kopp kaffe og en vaffel!


Det å gå på et kurs, eller en "slektskafe" kan være inngangsporten til å komme på de store møtene, da kjenner du noen, og det er litt enklere å bli kjent med flere. Det er en kjennsgjerning at det kan være litt rart og vanskelig å være "ny", og ofte er det travelt på møtene, og de som er i styre og stell kan bli opptatt med annet enn å sjekke om det er nye medlemmer til stede. I mindre lag er dette selvsagt et mindre problem.

Så kom deg ut av sofaen, gå på biblioteket, på arkiver, på kurs, på møter, ikke bare sitt med Facebook og nett! Det er utrolig mange hyggelige slektsforskere der ute, som gjerne deler erfaring og kunnskap!

Deichman, sett fra mesaninen -
det ser dessverre ikke slik ut lenger!
Foto: Laila N. Christiansen

 



tirsdag 8. juli 2014

Kilder kilder kilder kilder!

Mikrofilmede adressebøker, en kilde....
Gjenbruk av tidligere blogginnlegg i sommervarmen. Dette fordi jeg igjen har sett flere nybegynnere som ikke noterer hvor de har funnet informasjon, og andre som oppgir ikke-permanente sidelenker til informasjon på Digitalarkivet. Dette innlegget ble lagt ut i oktober 2012.

-----

Jeg har tidligere skrevet om at det stadig kommer spørsmål fra venner og kjente om hvordan de kommer i gang med å finne slekta. Blant annet har jeg ett innlegg her. 

I dag kom det inn en på DISchat som minnet meg på noe jeg fremdeles sliter med, nemlig oppstarts-iveren. Å samle så mye som mulig så fort som mulig... uten en eneste liten tanke på å notere kilder eller opphav til opplysningene.

Dette straffer seg veldig i ettertid, dersom man faktisk må gå sin slektsforskning nærmere etter i sømmene for å få bekreftet om det man tidligere har gjort er rett....

Så - uansett hva du finner/får av informasjon: Noter hvor du får dette fra. Får du vite noe om oldefar av tante Magda på telefon den 22. oktober 2012, ja da noterer du det sammen med den opplysningen du fikk av tante Magda. Har du slektsprogram, legger du selvsagt inn alle kildene systematisk. Prøv deg fram hvordan dette funker i ditt program, slik at dette blir en grei rutine, og enkelt å finne fram i.

Husk at bare selve lenken til f.eks nettstedet du fant en opplysning ikke er bra nok som kildereferanse. Lenker har en tendens til å dø, eller er helt uforståelige på papir om det ikke er en beskrivelse av i tillegg. Du må altså ha med beskrivelse/henvisning til selve kilden, altså boken, protokollen, esken osv, slik at det går å finne det igjen. Egentlig skal din kildehenvisning være så bra at en fremmed skal kunne se på din henvisning, og se hvordan/hvor/når og hva slags medie kilden finnes på. Men uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!

Hvorfor det er så viktig å vite om en opplysning kommer fra en telefon med gamle tante Magda eller fra f.eks. en kirkebok? Tante Magda kan huske feil, eller hun vet ikke alt, eller hun vil ikke fortelle alt hun vet.  Kirkeboka kan også ta feil, men da ser vi opplysningene med egne øyne, kan sammenligne med det tante Magda har fortalt, kanskje gå inn i flere kilder og bekrefte/avkrefte en historie eller teori.  (vi går ut fra at kirkeboken/annen primærkilde er korrekt, men det viser seg gang på gang at det også er feil der, men dette er tema for en annen dags blogginnlegg).

For eksempel kirkebok:
Dette er henvisning til selve boken:
Kildeinformasjon: Østfold fylke, Aremark, Ministerialbok nr. III 1 (1814-1834)
Dette er den permanente lenka til f.eks. en dåps-side:
Permanent sidelenke:   
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=341&idx_id=341&uid=ny&idx_side=-4
eventuelt kan man bruke lenka til bildefilen, den er ikke så "grisete".
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg

Om man velger å bruke den permanente bildelenken, kan man skrive følgende kode rett etter lenken i nettleseren, for å få opp protokollen (se det i kursiv med rødt)
Permanent bildelenke: 
 http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg?visbok=ja

hvis du i tillegg legger inn en detalj som forteller sidetall, årstall og gjerne også linje/innføringsnr. vil det være lett som plett å finne tilbake. 
Kildedetalj: Fødte og døpte 1814, side 1-2 nr. 3 (Inger)  

Dette gjelder ALT skannet materiale på Digitalarkivet. Også skiftemateriale, adressebøker, panteregister osv osv osv  

NB - om lenkene: Det viktige med de lenkene du ser over, er at de er permanente, det vil si at de er lovet å bestå på den måten, i overskuelig framtid. (Så får vi jo se om det stemmer) - om de da ikke skulle bestå, har vi altså informasjonen om selve kilden, som kan hjelpe oss til å finne tilbake til opplysningene vi fant, og som vi kanskje vil se igjen! 

Jeg har laget ett innlegg på Slektsforum som forteller om hvordan du finner de permanente lenkene:


utsnitt av kildelisten i mitt program, Legacy
Dette er bare en måte å gjøre ting på, man må finne den metoden som er best for seg selv, og som fungerer best i eget slektsprogram. Men husk i tillegg at det skal være et system som andre kan skjønne noe av. Det kommer kanskje noen etter deg som har lyst til å fortsette ditt arbeide, eller du skal dele ditt arbeide med en slektning? Det viktige er at du noterer kilden, og er systematisk og logisk! 

Moralen i dette innlegget: 
Uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!
 

 

Gratulerer med ettårs-dagen, Norah!

For ett år siden:


Velkommen til verden, lille Norah!
Født 8. juli 2013 klokka 07.42, 3.340 g og 49 cm lang!

I dag:  Norah 1 år! Gratulerer med dagen!

Siden Norah og Oliver er født med bare 4 dagers mellomrom, og fikk anledning til å møtes for første gang på søndag, valgte jeg å knabbe dette bildet fra stolt bestefar til Oliver, - Oliver til venstre, Norah til høyre. (sjekk klypetaket Oliver har i armen til Norah! Dette er faktisk første gang disse to møtes, og det ser vel ut som om de har "funnet hverandre", tremenninger er de faktisk. 

Oliver f. 4.7 og Norah født 8.7. Sjarmtroll deluxe! Foto: Terje Normann, bestefar til Oliver.

Norah få timer gammel. Foto: pappa Tore Normann.

Og ja - dette er slektsforskning på høyt plan!

Norah  er mine foreldres etterkommer nr. 19, oldebarn nr. 7 (og de har faktisk 2 bonusoldebarn), og min lillebrors Frank Tores barnebarn nr. 1.

Og jeg er nå tante til 8, grandtante til 8 (pluss 2 bonus)  (lille Julie er nr. 8 - kom i februar, etter at Oliver og Norah kom til verden.

søndag 6. juli 2014

Sivert Anderson b. 1865 in "Norway" and his wife Julia b. 1861 in "Sweden", from Norway to Wisconsin.

This question was put out on one of the Norwegian-American genealogy groups on Facebook.  The people in the group did the right thing, they tried to follow the family in the US before jumping across the pond. Since they did that, I decided to look at the Norwegian side of the Atlantic, as I did not find more information than the helpers in the FB-group.  I feel that when we help on Facebook, every bit of infomration is put out one by one posting, and it is hard to follow the research. That is why I put this in a blogpost here.

This was the only information given in the query:
Sivert Anderson b. 1865 in Norway. He married Swedish born, Julia (unknown maiden name) b. 1861. His children Annette (Nettie) and Sarah were born in Norway while Augustus, Paulina, and Agnes were born in Wisconsin.
The search for Syver and Julia
To start this research I went to http://www.rhd.uit.no to be able to do a wildcard-search like this in the 1865-census, because we did not know how Sever spelt his name in Norway. In one of the postings n the FB-group, it mentioned that Sivert had an "H" as a middle initial.  I found one very interesting person in the first search:

from the NHDC Norwegian Historical Data Centre - census search
I looked into the first person in the list, and he had a sister named Antonette. That could be our man, as people often named their children after relatives. (Norwegian naming patterns should be studied to understand the basics, this link is very useful: http://www.nndata.no/home/jborgos/names.htm

Then I went to the Digital Archive, (free for all to use) and found Syver H. and his family there too, as that census gives more information from the originals: The links shows the families, I chose not to copy images in here:

Syver and his family in Nygaard, Glemmen , Østfold in the 1865 census:

Syver and his family lived in the neighboring town Sarpsborg, Østfold in the 1875 census:

Then when I went to the emigrant protocol to see if the Syver I had found, emigrated, I found this person, married and living in Fredrikstad. His wife did not go with him at this time:
Syver left in April 1887, here listed in the emigrant protocol from Oslo :

Then I found that a married Julie left, with two daughters in July 1887:
Julie left in July 1887 from Oslo with the two girls listed in the emigrant protocol:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001014096
She was going to Porter Mills, so this made me sure I had the right family.
Antonette:
Sigrid:


The family in the churchrecords:

Syver Hartvig and Julia got married April 27th 1884 in Glemmen in Østfold, Norway:
Kildeinformasjon: 
Østfold fylke, Glemmen, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Ekteviede 1884, side 589.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3446&idx_id=3446&uid=ny&idx_side=-579

This gives Julias fathers name as Andreas Olson (she was a Andreasdotter), and confirms Syver Hartvig's fathers name as Anders Andersen (Andreas and Anders are  the same name with several spellings.) Julia was born in Moo parish - that is in Sweden so everything fits.

Anette Marie - the oldest daughter was born before the parents got married. No. 44 here:
Kildeinformasjon:
Østfold fylke, Glemmen, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Fødte og døpte 1884, side 127.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3446&idx_id=3446&uid=ny&idx_side=-135
Date of birth March 26th 1884. Her given name in the emigrant protocol was spelled Antonette.

The youngest daughter, Sigrid Isidore (Sarah) No. 63 here:
Kildeinformasjon:
Østfold fylke, Glemmen, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Fødte og døpte 1886, side 178.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3446&idx_id=3446&uid=ny&idx_side=-187
Born April 13th 1886
Parents: Syver Hartvig Andersen and his wife Julie Andreasdatter 

I have found Julia in Sweden also - but I wanted to put this out first. 

Daughter - Sigrid died in WI in 1906: - here you have parents S. H. Anderson and Julia Anderson, I am sure  this is Sarah:
https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/XLFH-4QL

fredag 4. juli 2014

Gratulerer med ett-års dagen Oliver!

For ett år siden:

Velkommen til verden, lille Oliver!
Født 4. juli 2013 klokka 21.40, bare 2375 g og 49 cm lang!

I dag - Oliver 1 år! Gratulerer med dagen!

I april 2014:
Bildet er tatt for et par måneder siden av Torbjørn,
Olivers far. Håndstjælt av meg.
For ett år siden:
 
Oliver, få dager gammel, Foto: Torbjørn og Ida.
Oliver er mine foreldres etterkommer nr. 18, oldebarn nr. 6, og min brors barnebarn nr. 4. Gratulerer til min superfine Torbjørn og hans akre Ida, stolte foreldre!

Og jeg er nå tante til 8, grandtante til 6 (pluss en bonus) - og nr. 7 er i ovnen, snart klar!

Etter at Oliver ble født, har det kommet 2 nye oldebarn - så nå er faktisk tallet på mine foreldres etterkommere oppe i 20!

8 oldebarn, 8 barnebarn og 4 barn! Ikke galt jobba det!

tirsdag 1. juli 2014

Familysearch' verdensomspennende indekseringsdager - alle kan være med!

For et par år siden, arrangerte Famliysearch en indexerings"dag"hvor nesten 50.000 frivillige var med og dataregistrerte kilder for å legge gratis ut på nettsidene deres.

I år skal de ha to slike "dager", 20. og 21. juli, og de inviterer til å sette rekord. Les mer om dette på bloggen til Familysearch .

Man kan være med på dette uavhengig av hvor man er i verden, og uavhengig av hvilket språk man snakker/liker å jobbe med. Og for oss i Norge, er jo 1875-tellingen noe å jobbe med!

Bli med da vel! Kanskje vi en dag blir ferdig med å registrere denne tellingen? Kanskje du har litt tid etter disse "dagene" og, slik at du kan registrere litt mer?

Familysearch i samarbeid med DIS-Norge og Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) jobber nå med å ferdigstille 1875-tellingen. Ved å se på denne siden hos Familysearch kan man se hvilke kommuner som ligger her. (Hos Familysearch). 

Originalmaterialet til denne tellingen befinner seg i Statsarkivene.

Det dataregistrerte materialet befinner seg på
a) Digitalarkivet
b) Registrerinssentralen for Historiske Data
c) Familysearch (dette er altså det som blir dataregistrert via Familysearch indexing).

For å få ferdig prosjektet, trenger man stadig flere registratorer. Mange har gjort en enorm innsats, noen har gjort det de har hatt tid til. Alle monner drar! Bli med du også. Her kan du lese om hvordan du blir registrator.

Her kan du lese mer om registreringsprosjektet:
Prosjektsidene hos DIS-Norge, Slekt og data
Prosjektet på Facebook


utsnittsbilder fra registreringsprogremmet hos http://www.familysearch.org

Kilder: Arkivverket.no (Digitalarkivet)
1875-tellingens originalskjemaer  Familysearch.org
DIS-Norge, Slekt og Data
Egen kunnskap

fredag 27. juni 2014

Det er sommer det er sol og det er.... tid for arkivbesøk?


Sommerspasertur til Deichmanske bibliotek - nærmest,
Trefoldighetskirken
og lenger bak, St. Olavs kirke.
Foto: Laila Christiansen
For mange er sommeren en tid da den levende slekta får mer oppmerksomhet. Hagen skal både lukes og brukes, og kanskje til og med en ferietur står på programmet.

Men, for de mest ihuga av oss, er det slektsforskning også om sommeren. Det kan til og med være at slektsforskninga redder sommeren. Sommeren har lett for å gi oss kalde våte dager, og er dårlig vær er en fin "unnskyldning" til å sitte inne foran pc'n og jobbe med slektsdatabasen. Eller det kan jo tenkes at vi rett og slett vil ta turen til arkivene, det er jo i ferien vi har tid!

Husk bare at arkiver og biblioteker også har sommerferie. Noen stenger dessverre dørene helt, andre har kortere åpningstider noen uker. Hva er vel mer kjedelig enn å oppdage at du har kjørt langt og møter en stengt dør, eller du burde ha startet et par timer tidligere så du fikk litt flere timer med protokollene og pakkene?

Nedenfor er noen utvalgte - husk at forskjellige steder har forskjellige slutt-datoer for sommertidene, pluss at de noen ganger har en dag med avvik (stengt pga sykdom eller møter osv) - sjekk derfor nettsidene. 



Oslo Byarkiv sin lesesal har stengt fra og med 27.6 - 6.8

Deichmanske bibliotek har litt forskjellige tider rundt i byen, sjekk her for å se åpningstiden "i dag" for din filial. Hovedbiblioteket har åpent hver dag til 18.00, men på lørdag stenger de kl 15.00.

Oslo Museum som inneholder Bymuseet, Teatermuseet, Arbeidermuseet og Interkulturelt museum  har alle åpent tirsdag - søndag 11.00 til 16.00  (gratis adgang!!) Her kan en finne mye "kjøtt på beina" til slekta.

Norsk Teknisk museum  alle dager 10.00 - 18.00 (herfinnes bla. telefonkatalogene for hele landet)


Fra Famly History library i Salt Lake City
Foto: Laila Christiansen
Fra Arkivverket: 
 
Riksarkivbygningen
(inkluderer Riksarkivet og  Statsarkivet i Oslo)


mandag - fredag kl. 09.00-15.00 lørdag stengt
Bibliotekskranken er betjent fra kl 1200 - kl 1500


Statsarkivet i Hamar
Mandag kl. 10.00-14.45
Tirsdag - Fredag kl. 08.45-14.45 lørdag stengt

Statsarkivet i Kongsberg
Mandag – torsdag 09.00 – 15.00  fredag og lørdag stengt

Statsarkivet i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø:
Mandag – fredag 09.00 – 15.00 lørdag stengt.


Samisk arkivs åpningstider kan leses her

Skal du ut på tur og besøke steder der slekta kommer fra, kan det være lurt å finne ut om det er et historielag/slektshistorielag i nærheten. Noen av disse laga har egne samlinger som de gjerne viser frem Eller de har personer med enorm lokalkunnskap. Bruk google.com før du drar, og kontakt historielaget!

God sommer!

Kilder: de enkelte arkivenes/museenes/bibliotekenes nettsider.




tirsdag 24. juni 2014

Når på året ble folketellingene talt opp?

Flere har spurt meg om dette i det siste, så jeg "nyposter" dette innlegget. 


Når på året en folketelling skulle gjelde, er avgjørende for et par vesentlige opplysninger for en slektsforsker. Det ene er - hvilke personer er med i tellingen? Og det andre er muligheten til å kalkulere alder riktig. (Husk at dersom du ser i person-data på 1865-tellingen på "nye" Digitalarkivet, er det lagt på fødselsår. Dette er beregnet fødselsår ut fra oppgitt alder. I instruksen for tellingen står det: "Alderen anføres efter løbende og ei efter, fyldte Aldersaar. Ved, nyfødte Børn skrives saaledes I Aar og ved den, som er i sit 26de Aar, 26 og ikke 25 Aar". (se dokumentet på Digitalarkivet om Folketeljinger i Noreg. Men - "nye" Digitalarkivet har altså beregnet fødselsår for oss. Dette gjør at du ikke må være helt "striks" når du skal lete etter en fødsel i kirkeboken. Om du ikke finner personen det året tellingen oppgir, let også året før, og ikke gi deg før du har lett også året etter det oppgitte.

Nedenfor er utdrag av et dokument jeg har liggende hendig, så jeg fort kan se hva som bør finnes i tellingen jeg ser i. Det finnes flere tellinger og manntall, både digitalisert og i arkivene, men dette er de som er mest brukt i de områdene jeg jobber med. Dette gjelder altså hvilken dato tellingen skulle vise folketallet, ikke når telleren gikk rundt og tok den opp.

Statlige tellinger (100 års klausul)
tilgjengelig på Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data/Familyseach, eller på Riksarkivet eller det resp. statsarkiv:


År
Dato
Anm.
1801
1.februar 1801

1865
31. desember 1865
Kommunene utgjorde tellingskretsene  - digitalisert en del mangler.
1875
31. desember 1875
Prestegjeldet utgjorde tellingskretsene - delvis digitalisert, DA/RHD og Familysearch
1885
Natt mellom 31.12.1885 og 1. januar 1886
Kun noen byer og ladesteder. Delvis digitalisert
1890
1. januar 1891
Ligger i Riksarkivet, er under skanning/utlegging på Digitalarkivet. Noe er transkribert.
1900
3. desember 1900
Digitalisert
1910
1. desember 1910
Digitalisert. Den første statlige telling som inneholder fødselsdato (nb! kan ofte være feil!) Mangler: alle sykehus og institusjoner, skipslistene.
 


  Kommunale tellinger Kristiania/Oslo (og Aker) (60 års klausul)
tilgjengelig i Oslo Byarkiv

År
Dato
Anm.
1883
31. desember 1883
Mangler:  Mesteparten av Jakob menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen. (kilde: Oslo Byarkiv)
1899
31. desember 1899

1900
Ikke telling pga statlig telling

1901
31. desember 1901
Årvisse tellinger 31. desember til og med
1905
31. desember 1905
(ikke telling i 1906)
1907->
1. februar 1907
Årvisse tellinger 1. februar til og med 1919
1910*

På grunn av statlige tellinger 1. desember 1910, ble det ikke holdt telling i 1911
1921
1. desember 1921
På grunn av statlig telling 1. desember 1920, og fra 1921 gikk også kommunen over til å holde telling 1. desember
1921-
1947

På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling i 1939, men kommunal telling ble avholdt 15. september 1940, deretter 1. desember 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel, ingen tellinger 1944-1945. Ny telling 3. november 1947. Fra 1948 ble 1. oktober fast tellingsdato.
1948->
1. oktober  1948-1954




De kommunale tellingene inneholder fødselsdato fra og med 1904.



Tellinger for Aker på 1900-tallet:
1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Alle årene var 1. desember tellingsdato.

1917 og 1918 er ordnet rodevis, mens de senere er ordnet på prestegjeld. 





Kilder:
egen kunnskap

Stoa/Sandberg - Våre Røtter 2012 
Oslo Byarkiv,
Digitalarkivet og Registreringssentralen for Historiske data