lørdag 28. november 2009

DIS-Norges gravminne-base, til glede for noen, til ergrelse for andre?


Det blåser på toppene om dagen. Eller skal vi i gresset? DIS-Norges gravminnebase har fått enorm media-oppmerksomhet den siste uka. Når en avis starter, ja da går det som ild i tørt gress (så og si...).

Først ute var Bergens Tidende, hakk i hel fulgte Aftenposten. Så var det Norgesglasset i NRK sin tur. Denne helgen er det Lørdagsmagasinet i TV2, samt en diskusjon som skal foregå i morgen, søndag  på TV2 Nyhetskanalen. For en reklame for den flotte foreningen vår!! Det drypper nok inn litt nye medlemmer og tenker jeg. I hvertfall noen nye fotografer?

Siden jeg ikke så innslaget som sådan (hvis det da ikke er det som ligger her. ) skal jeg ikke si noe om akkurat det, men vi merket helt klart etterdønningene. Først kom det inn mange ukjente (men veldig velkomne) mennesker på DISchat - og presset ble stort på basen. Den gikk dog ikke helt i frø.. Men - det er jo sjelden et slikt press, så det går seg nok til. En slik storm vil vel komme i morgen og, men så roer det seg helt sikkert ned.

Det er interessant å se diskusjonene som kommer i etterkant av disse oppslagene. Noen mennesker føler seg krenket. Privatlivet er krenket fordi vi fotograferer gravstenen til deres kjære, og legger den søkbar på nett.  Og særlig fordi de ikke er spurt først. Til dette vil jeg bare si: Vi får ikke lov å vite hvem som "eier" gravene. Det er på den måten vi passer på personvernet. Vi får ikke koble opplysninger om en nålevende person til et gravminne. Og - mener man virkelig at vi skal ta 2 millioner telefoner for å spørre om det er greit å legge ut et gravminne? Nei det mener man ikke vel?

En annen mente at det var "dårlig gjort" å legge ut bilder av hennes fars ustelte grav.  - Jamen så stell den da? Eller, hvis den er langt unna, det går an å betale for å få den stelt. Ikke skyld på DIS-Norges gravminner at graven er ustelt. Det er mulig å få den stelt, for så å ta nytt bilde og sende inn. Det er veldig velkomment.

Noe vi selv som fotografer må ta på oss, er måten vi viser og fotograferer graven på. Ved å "kutte" toppen av en sten (f.eks. stenfigurer osv), ikke fjerne søppel eller fremmedelementer som ikke har noe med graven å gjøre, behandler vi graven med liten respekt. Det må vi ikke gjøre. Vi må respektere graven være forsiktig med den , og vise den fram så bra som mulig utfra forutsetningene. Vi må selvsagt også respektere dem som har pyntet graven, ikke ødelegge beplantning.

Det er mange positive sider ved gravminnedatabasen, og veldig få negative. Her er noen av de positive:
  • Slektsforsknings-siden (uten diskusjon den viktigste for meg).
  • Korrektur av kirkevergenes databaser: Mange av kirkevergene har sendt sine baser til DIS-Norges Gravminner, og mange av disse basene inneholder tildels mange feil. Uoverensstemmelser mellom gravsten og database korrigeres, enten ved korrekturlesing av registreringen eller ved at slekt senere finner feil og sender inn (må kildebelegges).
  • For personer blottet for slektsforskerinteresse: Landsdekkende søk! En kan gå inn og finne graven til en slekning eller venn, selv om man ikke vet hvor i landet han/hun ble begravet. Man finnerogså fysisk plassering av graven på gravlunden. Noen familiemedlemmer som søker fram en grav, blir forundret over ustelte graver, de forter seg og steller graven, og sender så inn et nytt bilde.
  • Gravminner som blir slettet blir allikevel "tatt vare på". Og det er viktig at vi får fotografert gravminnene før de blir borte. Over 1000 gravminner blir fjernet hvert år i Norge. Dette er faktisk en del av kulturarven vår, og folk bør egentlig være glad for at vi er med å ta vare på denne. DIS-Norge er en av 19 foreninger som er medlem av Norges Kulturvernforbund!
Det finnes helt klare retningslinjer for DIS-Norges avfotografering av gravminner.  Den viktigste biten er selvsagt respekt for graven, men det er også viktig at bildet blir så bra lesbart som mulig. Mange hensyn å ta.

Vi skal huske på at det er lov å ha motforestillinger mot dette.


Lykke til med gravminner, men kanskje det lønner seg å vente til uka?

fredag 27. november 2009

Digitalarkivets skanna kirkebøker - listemodus og Kristiania/Oslo

Som den våkne leser har sett, jobber jeg mye med slekt i Kristiania/Oslo. Og andre fine steder i vårt lange lekre land, men altså, mye i Kristiania/Oslo.

Jeg får stadige e-poster om emnet, særlig med spørsmål om hvor man skal lete dersom familien bodde i Dengata eller i Denveien i Kristiania. Svaret på dette temaet har jeg blogget om her (samlagsafstemningen).

Men - hva om jeg vet at folk ble f.eks gift, eller kanskje døpt på en spesiell dato, men jeg vet ikke i hvilken kirke? Dette kan dreie seg om f.eks Kristiania/Oslo, eller et annet fylke. Hvis dette gjelder før 1870, er det en "lett sak" - men jo nyere tid, jo flere kirker!

Jeg har et helt konkret eksempel.: (klikk på kirkeboksidene for å se dem tydeligere)



Ole Anton Rogstad og Marte Frederikke Thori var fra Gjerdrum, og de står oppført i kirkeboken Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. II 1 (1901-1944) på side 152. (ektepar 2 i 1906). Til høyre i innføringen står det at de ble viet i "Kristiania". Men - vi har i hvertfall en dato, nemlig 8. april 1906.
Kristiania i 1906 - mange kirkebøker! Det tar jo for evig å lete! Dersom man ikke har anledning til å dra til Oslo Byarkiv for å finne ut om de hadde en adresse til en av de mange kirkene, er det ikke noen uoverkommelig oppgave dette.

1. Digitalarkivets skanna kirkebøker, velg så følgende. (begynn øverst, søkeboksene endrer seg etter som du velger)

1. Fylke Oslo
2. Prestegjeld: Alle
3. Kirkeboktype: Ministerialbok (det er mulig du senere må endre her til andre kirkeboktyper, særlig i nyere tid).
4. Velg listetype (her: Ekteskap).
5. Angi periode: her: 1906 (det er mulig å angi f.eks 1905-1908 dersom man ikke har eksakt dato.

Utvalget jeg fikk når jeg gjorde dette, var nemlig ikke avskrekkende. Noen av kirkebøkene var mer naturlig å starte med enn andre:

Jeg valgte å hoppe over Botsfengselet, Døves Menighet og Garnisonsmenigheten  i første omgang. Siden jeg til stadighet havner på Grønland, valgte jeg å starte med kirkeboken for Grønland, men de var ikke der.

Jeg valgte så kirkeboken for Oslo Domkirke, siden jeg ofte har sett at folk fra "landet" har giftet seg der. Slik var det ikke denne gangen. Men - min favoritt-kirke nr. 3 nemlig Trefoldighetskirken! Se der var de! Så dette tok meg altså ca 7 minutter å finne, siden jeg hadde en dato, samt at jeg benyttet listemodus-muligheten i de skanna kirkebøkene.

Bildet under viser - som ektepar nr. 38, Ole Anton Rogstad og Martha Frederikke Thori. Trefoldighet, Ministerialbok nr. III 5 (1900-1908), Ekteviede 1906, side 176.



Denne metoden kan med hell benyttes også på andre fylker, dersom man ikke vet hvor en person bodde, det er bare å lete....

torsdag 26. november 2009

Farvel Norge - utvandrerne til Amerika (del 1)




En av bøkene som har vært med meg i båt over Atlanterhavet, er Sverre Mørkhagens bok, Farvel Norge - Utvandrerne til Amerika.

Sverre Mørkhagen har gått grundig til verks når han har jobbet med denne boken. Han starter med begynnelsen, hvordan og hvorfor de første emigrantene samlet seg om Kleng Pedersen Hesthammer (Cleng Peerson). Historien om Restaurationen er jo velkjent, men Mørkhagen har gått litt videre inn i materien, tatt for seg litteratur, brev og kilder som forteller mer detaljert om religionsforfølgelse, embetsmennenes utnyttelse av allmuen og hvordan "utvandrerraseriet" utviklet seg gjennom landet.

Vi får lese om de tusener av norske sjøfolk som havnet i engelsk krigsfangenskap - protokollene fra 1807-1814 inneholder 3142 norske navn. Listen finner du søkbar på Digitalarkivet. Mange av disse fangene ble hjulpet av engelske kvekere, og tok med seg deres "religion" hjem til Norge. Dermed var grunnlag for forfølgelse fra det norske presteskapet lagt også for dem. Lars Larsen Geilane var en av disse fangene. Han ble arrestert allerede i 1807, og satt i engelsk fangenskap helt til 1814. Lars Geilane og hans familie er dro med Restaurationen fra Stavanger i 1825. Han og familien har hatt en framstående plass i den tidlige, norske emigranthistorien, de hjalp mange norske immigranter videre når de først var kommet til Amerika.


Mørkhagen gir oss overbevisende innblikk i hvordan kunnskapen (og misforståelser og ren løgn) om livet i Amerika bredte seg rundt i landet, brev hjem fra emigrantene til slekt som ble skrevet av og sendt rundt til slekt og kjente. Flere laget skrifter som ble trykket opp og solgt i gamlelandet (f.eks. Ole Rynnings "Sandfærdig beretning om Amerika. Til oplysning og nytte for bonde og menigmand". Det er også gitt ut flere bøker med brev-samlinger.


Diskusjonene og motforestillingene, hvordan presteskap og øvrighet satte seg imot utvandringen, hvordan de spredte løgn om hva folk kunne forvente seg dersom de våget å reise. Mørkhagen tar også opp til diskusjon hva som egentlig var grunnen til den enorme utvandringen fra Norge. Var det det nevnte presteskapets forfølgelse av menigmannen, embetsfolkets utnyttelse av bondestanden eller skattepress? Eller var det rett og slett overbefolkning? Feilslåtte avlinger, for tidlig frost og mange mennesker - alt dette førte til dårlige tider i Norge. Folk solgte alt de hadde og reiste!

Jeg har enda ikke fått lest ferdig boken, men etter ca 150 sider (av 660) er jeg overbevist, dette er "boken" for den som vil ha en grundig og samlet framstilling av emigrasjonen fra Norge til Amerika.  Mørkhagen må ha lest seg gjennom hundrevis av bøker, litteraturlisten og kildelisten hans er enorm! Jeg gleder meg til å fortsette lesingen, og gleder meg til å besøke Amerika-samlingen på Nasjonalbiblioteket når jeg kommer hjem en gang uti februar.

tirsdag 24. november 2009

Folketellingen for Sverige 1900 - Swedish census 1900


I forbindelse med at Svensk TV starter en ny runde med  "Vem tror du at du är" , har de gitt oss 1900-tellingen gratis i en uke. Svensk Arkivinformasjon.   For den som ikke har svensk tv, er serien tilgjengelig på nett-tv:


For den som har slekt i Sverige er dette en flott sjanse til å få litt svenskeslekt på plass. Det er faktisk også linke til original-skjemaet, slik at man kan se denne!

Lykke til!

mandag 23. november 2009

For my USA-readers...


I have put a link to Google translator to the left on my blog, so my US-friends can follow my writings. It is a "quick and dirty" translator, not to good if I use norwegian "slang" or dialectical phrases. But, it is not to shabby, Just copy the text you want to translate, click on  the link, paste the copied text, and then "translate".

Thank you for the idea, Liv!

søndag 22. november 2009

Endelig fremme!


Da har jeg vært på den blå bølge i 12 døgn, og ikke egentlig vært på nett. Jeg har fått lest e-post, tatt en kjapp mys på Facebook, og vært innom DISchat som snarest. Båtturen har jeg helt klart hatt godt av! Skuldrene er litt lenger nede, øreflippene liksom kun festet der de skal være, og den nedre del er i løse luften, og ligger ikke og hviler på hver sin skulder. Det sier litt om at jeg har fått senket skuldrene til en litt mer naturlig posisjon!

Etter 12 døgn kom vi altså til Miami, og kjøreturen over gikk som en drøm, utpakking tar noen dager, etter hvert som vaskemaskinen tar unna. Og - null stress joggedress! Det første jeg pakket ut var mine kjære bygdebøker fra Gjerdrum! (verdens mest bereiste Gjerdrum-bøker, det vedder jeg på=))

Nå skal jeg kose meg med slektsforskning, svømmeturer, lufte gubben i nabolaget, bli lett solbrent og diverse andre koseting. Fryd og glede!!!!

Først ute er å få på plass familien til Karen som jeg tidligere har blogget om, og jeg er spent på om jeg får noe svar på etterlysningen etter hennes Oldemor Tobine .

søndag 8. november 2009

Menighetsinndeling og gater i Oslo

Stadig kommer spørsmålet om menighetsinndelinga i Oslo/Kristiania. I dette blog-innlegget fra november 2009 har jeg fortalt om et par måter å finne ut av dette på. Dette er like aktuelt, og siden enkelte lenker bla. hos DIS-Norge har endret seg, har jeg valgt å legge ut dette innlegget på nytt.

Reprise:

Jeg får veldig ofte spørsmål om hvilken kirke man bør lete i når familien bodde i den eller den gata. Dette er ikke enkelt i Oslo/Kristiania, da det endret seg stadig med nye menighetsinndelinger.

En kilde mange glemmer, er Folketellingen for Kristiania 1865, denne har nemlig feltet "bydel" som er gatens kirketilhørighet. Rundt 1865 var det heller ikke så mange menigheter i byen, så det er ikke uoverkommelig å lete i de forskjellige kirkebøkene.

Når vi kommer til rundt 1900 derimot, har byen fått mange flere kirker, og hele menighetskartet endret seg. I 1899 ble det trykket "Samlagsafstemningen i Kristiania 1899" - en oversikt over valgkretsene i byen. Denne var sammenfallende med menighetsgrensene. Det er som vanlig unntak: Uranienborg og Frogner kommer her inn under samme krets, men utgjorde to forskjellige menigheter. Denne er et uvurderlig hjelpemiddel når man jobber med slekt i Kristiania.

Men, man skal huske at den ovennevnte "Samlagsafstemningen" ikke er helt korrekt allerede året etter. Da kan man forsøke Riksarkivets oversikt over menighetene og når disse ble vedtatt. Denne oversikten krever imidlertid at du enten er litt kjent, eller har gode kart over byen.

Oslo Byarkiv har også lagt ut et kart fra 1911 som gir menighetsinndelingene. Dette kan med hell brukes sammen med Samlagsafstemningen. Kartet er hentet fra "Beretning om Kristiania kommune 1887-1911.

torsdag 5. november 2009

Styremøte midt i mørket og rett før!

Da har vi hatt det siste styremøtet i OA for i år, i hvertfall med fjes/fjes kontakt! Mulig vi tar et møte via DISchat, men det er kun hvis Truls Nestkommanderende føler trang!

Vi har full kontroll på aktiviteter osv som skal skje, og jeg har også krav på ferie, til og med fra frivillig arbeide! Så, etter 2 uker på bøljan blå er jeg full av energi, og back in bizzniz

Jeg har fått beskjed fra EGSF om at jeg kan knabbe et par artikler fra Timelines, og da tror jeg at jeg kommer til å oversette, slik at alle lesere får godt utbytte. Følg med følg med!

Bildet? JO det er Englewood det.. ser'ke gæli ut det? Bildet er riktignok fra 1960-tallet men.... beachen er nesten den samme.

Englewood Genealogical Society - Timelines

Today I got the latest number of "Timelines" in my e-mail inbox. Thank you D'Ann. Great work. some nice pictures too!

In this number there is a great article about naturalization and how to understand it. I will ask if I can translate it into Norwegian and put it on my blog later. Also I found an interesting webpage I will give a closer look - Accessgenealogy It has links to a lot of genealogy-sites and resources, and might be interesting for norwegians looking for their emigrants in the US. At least I saw some links to census-sites (free) - and that is always interesting!!

I am looking forward to the EGSF December meeting, exactly 1 year since last time! Christmas Party! See you there, Sue!

I will bring the work I have done on Karens genealogy to the meeting, and maybe we can make it to get a Special Interest Group (SIG) meeting on Scandinavia this time. I will contact Bill when we get there, and see if we can find a date and place.

For those norwegians reading this, have a look at the EGSF webpage, there you will find direct links to empty census forms with the headings from the original forms. Great tool when you try to find out all the different seecrets around the numbers and letters!!

onsdag 4. november 2009

Norsk Heraldisk Forening - ny på nett!

Norsk Heraldisk Forening er en av de foreningene som er med på å lage liv i Slektsforskernes Hus. De har vært med Norsk Slektshistorisk Forening fra deres lokaler i Akersgata videre til Ullevålsveien, og nå til Lakkegata. Ikke misforstå, Foreningen er helt uavhengig NSF, men de har ikke hatt anledning til å ha egne lokaler.

NHF har eksistert i mange år, de hadde faktisk 40 års jubileum i februar i 2009. Foreningens formål er: "Gjennom møter, foredrag og utsendelser å fremme studiet av og kjennskapet til heraldikk og beslektede emner som flagg, segl og bumerker, samt være et opplysende og veiledende organ i slike spørsmål".

Et av foreningens yngste medlemmer, Renate, er også sekretær i DIS-Oslo/Akershus. Hun har tatt tak i nettstedet til NHF, og nå foreligger den i nytt lekkert design. Foreningen har vært på nett i mange år, men kun med en side med informasjon. Nå vil nettstedet spille en mer aktiv rolle for foreningen, de vil blant annet legge ut medlemmenes våpenskjold i en "våpenrull", og aktivitetene vises tydelig i møtekalenderen. Foreningen har også blitt aktiv på Facebook, det var der jeg fant informasjonen om at de har fått nye nettsider, så da virker den siden og!

Gratulerer NHF, bra levert!