torsdag 22. juli 2010

Den siste halshuggingen på Etterstad....

Forleden dag var jeg på politihuset i Oslo for å fornye passet mitt. Der var det en liten utstillingsmonter med en interessant historie, ikke så mye på grunn av at det var en bloddryppende sådan, men fordi historien faktisk har med historien på Vålerenga å gjøre.

Skarpretter Samson Isberg - utførte den siste halshuggingen på Etterstad.

Mesteparten av teksten under er avskrift av teksten som står øverst i midten på bildet. Noen korreksjoner, og slektsforskningsmessige tillegg av meg sjøl.

Samson Isberg, 1795-1873 - ble født på Isberg, som ligger rett opp fra Stana, ca en mil nord for Odda 497 moh. Veien opp til fjellgården er lang og bratt, og det er vanskelig å komme fram. Det tok lang tid før det ble montert taubaner opp til Isberg slik at det var mulig å bruke moderne teknologi til å få fraktet inn mat og annen husholdning. Hovednæringen på Isberg var et beskjedent husdyrhold.

Kirkeboka for Odda forteller at Samson ble født den 26. april 1795 av foreldre Samson Samsonsen og Anna Svendsdatter:
Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Odda, Klokkerbok nr. A 3 (1792-1797), Fødte og døpte 1795, side 84.
I 1801 er Samson å finne sammen med sin far, enkemann Samson Samsonsen og sin lillebror Svend Samsonsen på Isberg i Odda:
Samson Isberg gikk på underoffiserskolen, var opprinnelig vaktmester og underinspektør ved Bergen Tukthus, og ble i 1849 utnevnt til Skarpretter i Norge og innehadde stillingen til han gikk av for aldresgrensen i 1868. Isberg var den nest siste skarpretter i Norge. I 1836 ble  Isberg skarpretter for Bergen By, i 1838 for Bergen Stift og Stavanger Amt, og i 1849 for hele landet.
Skarpretter Samson Isberg er beskrevet som en høy og mager mann, alltid velkledd og med hvitt halstørkle. Stillferdig, alltid alene og blek. ”Hans ansigtsuttrykk var saa dypt alvorlig, at det gjorde indtryk av aldrig mer at kunde frembringe et smil”, skriver Bergens politimester Julius Fredrik Olsen i sin bok Bergen 1814-1914. Samson beskrives også som en stor, kraftig og pen mann. Han likte godt å være hjemme på Isberg hvor han drev utstrakt jakt og fiske, og deltok i det vanlige gårdslivet.
I 1865 bodde Samson Isberg i Domkirkens sogn i Bergen:
Det er uklart hvor mange mennesker Samson Isberg med sin skarprettrøks tok livet av. Det synes klart at skarpretterens øks har vært brukt ved 13 henrettelser. Samson Isbergs siste, og trolig blodigste gjerning, var den offentlige halshuggingen av Fredrich Wilhelm Priess og Knud Fredrick Christian Simonsen på Etterstad 19. april 1864.
Foranledningen var at de to drabantene hadde tatt livet av en laksebonde fra Lærdal om bord i en båt i havnebassenget i det daværende Christiania. For denne udåden måtte de selv bøte med livet.
I de dager var halshugging en slags folkeforlystelse, og historien kan fortelle at 5.000 mennesker overvar den makabre forestillingen. Tilstede ”var folk av alle stænder, men selvsagt mest fra det brede lag – oldinger og mend, børn, fruentimmer, som havde forglemt sin kvindelige natur”, het det i Christiania Intelligenssedlers referat fra begivenheten. En hæravdeling bestående av 350 mann holdt publikum på en viss avstand, mens Samson Isberg utførte henrettelsen med ro og verdighet.

Gammel tegning av henrettelsene 1864.
En av morderne ligger med hodet på blokken og presten leser "Fadervår".
Hodet skulle være av før "Amen" var sagt.

 
Priess og Simonsen skrev seg sammen med Isberg inn i norsk kriminalhistorie, ikke bare ved at de to forbryterne var de siste skarpretteren offentlig  tok livet av, men ved at deres portrett utgjør bilde 1 og 3 i Oslo politikammers første forbryteralbum. Skarpretterøksa, som har vært i politiets eie siden den ble overført fra Etnografisk Museum – og forbryteralbumeet er ustilt i Politiutsteillingen i Oslo. Øksebladet er 19,6 cm langt og forsynt med et langt treskaft (se øksa).

Det ble også påstått at Simonsen i fengslet hadde skrevet en form for skillingsvise, hvor et par strofer er bevart:

Se hist Skafottet, se det, se det Broder -
for övet Blod, vi ofre eget Blod.
Akk bed for os, hver Fader og hver Moder,
vor Sjæl var også engang Barnegod.
Snart vore Hoveder paa Blokken hvile.
Snart falder Öxen, da forbarm dig Gud !
Lad vore Sjæle kun til Jesus ile,
han löste jo engang en Röver ud.

Å være skarpretter må nødvendigvis ha vært en sær og ensom jobb. Derfor oppstod det også mange rykter rundt bøddelen. Noen av ryktene gikk ut på at Isberg tok seg noen reale støyter før han lot øksa falle. Han ble av og til konfrontert med drikkeryktene, men svarte: ”Jeg drikker et glass vann og leser mitt Fadervår”.
Samson døde i Bergen 25. mai 1873 - og ble begravet fra Domkirken 30. mai samme år.
Kildeinformasjon: Bergen fylke, Domkirken, Ministerialbok nr. E 3 (1863-1876), Døde og begravede menn 1873, side 95.
Samson Isberg ble etterfulgt som skarpretter av Theodor Larsen. Theodor Larsen ble født i 1841 i Gjerdrum, og døde i 1892. Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania. Han var patolog ved Rikshospitalets patologiske avdeling, og hadde skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsen etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.
Eksterne lenker.
Artikkel i Bergens Tidende 02.jan.2009 06:00 

Om saken til Priess og Simonsen

Klassekampen 2002 - hundre år uten dødsstraff

3 kommentarer:

Liv Ofsdal sa...

Flott blogga Laila!! Her har du virkelig gått inn i materien :)

Viggers sa...

Kjempefin historie Laila! Hva med de to som ble halshugd? Hvordan ser kirkeboka ut vedrørende deres begravelse ?

Laila Christiansen sa...

Sånn Viggo, da vet du i hvertfall litt mer XD