lørdag 31. juli 2010

39000 besøk!

 
I dag hadde jeg innom besøk nr 39.000 på bloggen min! Utrolig at så mange finner veien innom. Hyggelig er det! Jeg greier ikke som Greta å se hvem som var nr. 39000, men det var nok en "DISser" - vedkommende kom inn fra bloggrullen til TorillJ.

Det er moro å følge med på telleren, jeg har ca 50 besøkende innom hver gang jeg har et nytt innlegg, og dager uten nye innlegg er det ca 15-20. Mange søker google etter "slektsforskning", "kirkebøker", "Gravminner" eller andre slektsrelaterte temaer, og havner innom hos meg. Hyggelig er det!

Tilbakemeldinger og kommentarer er også veldig hyggelig. Ikke minst når det er folk som har funnet ut at de har felles slekt fordi jeg har blogget navn, og noen har "googlet" disse navnene, og havner hos meg! Dette skjedde blant annet etter dette innlegget i november 2008.

Så det å blogge om slekta - ja det lønner seg! Særlig når man bruker .blogspot, da Google ser ut til å legge treff i blogspot-blogger litt mer prioritert.

Takk for besøket, velkommen igjen!

onsdag 28. juli 2010

Oslo Byarkiv en fredelig oase om sommeren!


 I går avtalte Liv og jeg at vi skulle ta en tur på Oslo Byarkiv. Jeg hadde ikke egentlig forberedt så mye å lete på, men det er alltid noen hull å tette, og alltid noen kilder som må dobbeltsjekkes. Sommeren er en deilig tid på byarkivet, få mennesker på lesesalen, slik at ventetiden på arkivsaker er kort, og vi trenger ikke være så redde for å forstyrre andre lesesalsgjester.

Den første halvtimen gikk med til å hjelpe en hyggelig eldre mann med å finne sine Engebretsen i Baldersgate, og det var arti å se at de faktisk opprinnelig kom fra Norderhov der jeg også har masse slekt fra! De lett nedslitte maskinene som vi nå bruker til å lese mikrofilm på Byarkivet begynner å bli vanskelige å håndtere for folk som ikke vet hvordan de må kjæles med og lirkes til. Men - mannen fikk hjelpen sin (av meg) - og gikk lykkelig og glad hjem!

Det neste var å gjøre oppslag for en god chatte- og slektsforskervenn, OddvarJ, som trengte et oppslag i Oslo Adressebok. Siden maskinene var så slitne, måtte det bli med en adressebok denne gang, vi får se om de har fått orden på maskinparken til neste gang!

De kommunale folketellingene etter 1904 har med seg fødselsdatoer, noe som er en flott kilde til å lete videre etter informasjon. Det var dette jeg var ute etter på flere familier fra Grønland. Jeg leter også etter Ragnvald Larsen som jeg skrev om i går. Han skal ha kommet tilbake til Norge, og bodd i Oslo sier de som husker ham, men jeg finner ham ikke noen steder. Jeg får bare fortsette letingen!


Adressebøkene for Kristiania/Oslo, samt enkelte årganger for Aker er tilgjengelig. Fra 1955 er Oslo tilgjengelig i hylla, før 1955 er de tilgjengelig på mikrofilm.

Disse adressebøkene forteller hvordan situasjonen var senhøsten året før det som er påtrykket, 1920 forteller om situasjonen senhøsten 1919.

Liv fant masse i sin leting i de kommunale folketellingene, ved hjelp av først å bruke adressebøkene. Bildet under viser henne i ivrig søk i noen av de nyere folketellingene for Oslo, som har 60 års klausul (i motsetning til de statlige som nå har 100 års klausul).


 
Sjøl ble jeg sittende og kikke litt på bøker og blader, byarkivet får tilsendt tidsskrifter fra de fleste historielag og vel-foreninger i kommunen. Og, både DISputten, Slekt og Data og Vålerenga Historielags "Mer gammelt enn Nytt" var i hyllene.

Siden Oslo Byarkiv nå har trådløst nett for sine lesesalsgjester, går det an å sitte der og jobbe bredt med slektsforskningen, og mens jeg ventet på Liv, tok jeg et dypdykk i DIgitalarkivets dødsfallsprotokoller (som jeg har blogget om tidligere her. Her fant jeg noe veldig interessant, som jeg må jobbe mer med, nemlig at jeg har flere slektninger i Amerika enn jeg før var klar over!  I innføringen i dødsfallsprotokollen for Skibstømmermand Johan Karlsen står det nemlig at han har 8 myndige børn, hvor 3 bor i Amerika!

 
Etter arkivturen fortjente vi lunsj, og gikk på Smia på Vålerenga og nøt en liten entrecote i solen... (og et lite glass hv til lokalbefolkningen, Liv skulle kjøre hjem, så hun fikk en mugge Maridals-vin.... (det som ser ut som bernaise er ikke det - det var noe som var veldig sunt... )

søndag 25. juli 2010

Gjennombrudd etter mange års leting!

En av min oldefars mange søsken, Ragnvald Alexander Larsen, har vært en av mine mangemange "problembarn" i slektsforskninga. Jeg har visst en del om ham, men ikke hva han gjorde mellom 1904 - det siste sporet jeg hadde i de kommunale folketellingene i Kristiania, og 1915 - det året han melder seg inn i Grafisk Forening i Kristiania.

Ragnvald Alexander ble født i Urtegata 12 på Grønland i Kristiania 30. april 1881. Samme år, 19. juni, ble han døpt i Grønland kirke. Foreldrene var Alexander Theodor Larsen og hustru Julie Caroline Marie Johnsen. Ragnvald var nr. 4 i søskenflokken som bestod av:
  • Sofus Bertrand f. 11. januar 1876 død 20. juni 1888 av difteri.
  • Ragnhild Signe f. 4. februar 1877 - ukjent skjebne, men vi vet at hun fikk en sønn utenfor ekteskap i 1910.
  • Borghild Marie f. 23. mars 1879 - fikk 2 barn utenfor ekteskap, ett i 1898 og ett i 1904, før hun før 1914 reiste til Tyskland, og ble gift med slakteren Paul Hasche i Lübeck.
  • Ragnvald Alexander - mannen i denne gåten
  • Torbjørn Normann, f. 19. april 1883 i Heimdalsgata på Grønland, ble gift og fikk 4 barn, døde i Oslo 23. mars 1960 (dette er min oldefar).
  • Brynhild Rina f. 27. mars 1886, ble gift og fikk 4 barn, døde i Oslo 25. mars 1976. (dette er Livs mormor).
I et gammelt album jeg har arvet, er det et bilde av Ragnvald Alexander, med påskriften "Ragnvald Alexander med kone, datter og svigerforeldre". Jeg er sikker på at de var gift, ellers hadde nok ikke dette bildet blitt tatt. Jeg har liksom ikke jobbet noe med saken sjøl i Danmark, men jeg har sendt ut noen følere her og der.

Jeg fikk tak i oldefars dødsannonse for en stund siden. Der står Ragnvald Alexander oppført, så da vet jeg at han levde i 1960. Dødsfallet hans må jeg lete etter her i Norge, for jeg vet at han skal ha vært på et aldershjem i Østfold på 1950tallet en gang.

Men - tilbake til Ragnvalds "Danmarksfamilie".

Denne uka fikk jeg dreisen på de danske kirkebøkene som ligger skannet og gratis på nett www.arkivalieronline.dk

Danmark har også gratis kilder på nett, som vi har i Norge. De er ikke like brukervennlige, men når man har jobbet litt med dem, er det mulig å finne ut av dem. Både Folketellinger og kirkebøker er tilgjengelig.

Vor Frues kirkebok for Ålborg købstad, Ålborgs Amt, i 1909 - finner jeg på side 206 vielsen hans. Etter mange års leting finner jeg endelig noe håndfast, samt navnet på kvinnen han giftet seg med og sannsynligvis fikk barn med! Han giftet seg borgerlig, på Rådhuset, 23. mars 1909. Men de er altså innført i kirkeboka (heldig for meg


Her er bildet av Ragnvald og familien: Kanskje det er mulig å finne jenta? Jeg tror ikke hun er i live enda, men hun kan ha barn som kan være i live. Det blir spennende å se hva jeg finner på Rigsarkivet i København neste uke!

torsdag 22. juli 2010

Den siste halshuggingen på Etterstad.... oppfølging

Siden Viggo ga meg en utfordring jeg ikke kunne la ligge....

De to mennene, Frederich Wilhelm Priess og Knut Frederik Simonsen ble etter sigende begravet på Tøyen (Kolera) kirkegård. De er å finne i kirkeboken for Trefoldighetskirken i 1864 - og det ser sånn ut:


Kildeinformasjon: Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. IV 1 (1858-1877), Døde og begravede 1864, side 124.

I 1859 fikk Simonsen en sønn i Norge, nemlig lille Vigo Emanuel. Han ble født 8. november, og døpt i Trefoldighetskirken 28 mai 1860. Her kan du se kirkeboka fra Trefoldighetskirken for dåpen hans:

 Kildeinformasjon: Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 1 (1858-1863), Fødte og døpte 1860, side 115. 

Knud Fredrik Christian Simonsen og Carolien Elvine Jørgensen ble gift i København i 1859.  Jeg har ikke jobbet noe særlig med danske kirkebøker, men takket være Familysearch, fant jeg dem med en gang i St. Pauls kirke i København. Jeg lurer på hvorfor Caroline var i København? Knud var skomager.


Kildeinfo: København, Sokkelund Herred, St. Pauls kirke, kirkebok 024/2/006 - 1859.


I 1865 bodde Caroline som enke med sønnen Vigo Emanuel i Kirkegata 2b i Christiania. Det kan ikke ha vært lett for henne etter at mannen ble henrettet, alene med sønnen.


Jeg tok noen raske søk etter Vigo og moren i senere tellinger, men fant dem ikke sånn uten videre. Kanskje et prosjekt når jeg er ferdig med flere andre prosjekter?

Den siste halshuggingen på Etterstad....

Forleden dag var jeg på politihuset i Oslo for å fornye passet mitt. Der var det en liten utstillingsmonter med en interessant historie, ikke så mye på grunn av at det var en bloddryppende sådan, men fordi historien faktisk har med historien på Vålerenga å gjøre.

Skarpretter Samson Isberg - utførte den siste halshuggingen på Etterstad.

Mesteparten av teksten under er avskrift av teksten som står øverst i midten på bildet. Noen korreksjoner, og slektsforskningsmessige tillegg av meg sjøl.

Samson Isberg, 1795-1873 - ble født på Isberg, som ligger rett opp fra Stana, ca en mil nord for Odda 497 moh. Veien opp til fjellgården er lang og bratt, og det er vanskelig å komme fram. Det tok lang tid før det ble montert taubaner opp til Isberg slik at det var mulig å bruke moderne teknologi til å få fraktet inn mat og annen husholdning. Hovednæringen på Isberg var et beskjedent husdyrhold.

Kirkeboka for Odda forteller at Samson ble født den 26. april 1795 av foreldre Samson Samsonsen og Anna Svendsdatter:
Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Odda, Klokkerbok nr. A 3 (1792-1797), Fødte og døpte 1795, side 84.
I 1801 er Samson å finne sammen med sin far, enkemann Samson Samsonsen og sin lillebror Svend Samsonsen på Isberg i Odda:
Samson Isberg gikk på underoffiserskolen, var opprinnelig vaktmester og underinspektør ved Bergen Tukthus, og ble i 1849 utnevnt til Skarpretter i Norge og innehadde stillingen til han gikk av for aldresgrensen i 1868. Isberg var den nest siste skarpretter i Norge. I 1836 ble  Isberg skarpretter for Bergen By, i 1838 for Bergen Stift og Stavanger Amt, og i 1849 for hele landet.
Skarpretter Samson Isberg er beskrevet som en høy og mager mann, alltid velkledd og med hvitt halstørkle. Stillferdig, alltid alene og blek. ”Hans ansigtsuttrykk var saa dypt alvorlig, at det gjorde indtryk av aldrig mer at kunde frembringe et smil”, skriver Bergens politimester Julius Fredrik Olsen i sin bok Bergen 1814-1914. Samson beskrives også som en stor, kraftig og pen mann. Han likte godt å være hjemme på Isberg hvor han drev utstrakt jakt og fiske, og deltok i det vanlige gårdslivet.
I 1865 bodde Samson Isberg i Domkirkens sogn i Bergen:
Det er uklart hvor mange mennesker Samson Isberg med sin skarprettrøks tok livet av. Det synes klart at skarpretterens øks har vært brukt ved 13 henrettelser. Samson Isbergs siste, og trolig blodigste gjerning, var den offentlige halshuggingen av Fredrich Wilhelm Priess og Knud Fredrick Christian Simonsen på Etterstad 19. april 1864.
Foranledningen var at de to drabantene hadde tatt livet av en laksebonde fra Lærdal om bord i en båt i havnebassenget i det daværende Christiania. For denne udåden måtte de selv bøte med livet.
I de dager var halshugging en slags folkeforlystelse, og historien kan fortelle at 5.000 mennesker overvar den makabre forestillingen. Tilstede ”var folk av alle stænder, men selvsagt mest fra det brede lag – oldinger og mend, børn, fruentimmer, som havde forglemt sin kvindelige natur”, het det i Christiania Intelligenssedlers referat fra begivenheten. En hæravdeling bestående av 350 mann holdt publikum på en viss avstand, mens Samson Isberg utførte henrettelsen med ro og verdighet.

Gammel tegning av henrettelsene 1864.
En av morderne ligger med hodet på blokken og presten leser "Fadervår".
Hodet skulle være av før "Amen" var sagt.

 
Priess og Simonsen skrev seg sammen med Isberg inn i norsk kriminalhistorie, ikke bare ved at de to forbryterne var de siste skarpretteren offentlig  tok livet av, men ved at deres portrett utgjør bilde 1 og 3 i Oslo politikammers første forbryteralbum. Skarpretterøksa, som har vært i politiets eie siden den ble overført fra Etnografisk Museum – og forbryteralbumeet er ustilt i Politiutsteillingen i Oslo. Øksebladet er 19,6 cm langt og forsynt med et langt treskaft (se øksa).

Det ble også påstått at Simonsen i fengslet hadde skrevet en form for skillingsvise, hvor et par strofer er bevart:

Se hist Skafottet, se det, se det Broder -
for övet Blod, vi ofre eget Blod.
Akk bed for os, hver Fader og hver Moder,
vor Sjæl var også engang Barnegod.
Snart vore Hoveder paa Blokken hvile.
Snart falder Öxen, da forbarm dig Gud !
Lad vore Sjæle kun til Jesus ile,
han löste jo engang en Röver ud.

Å være skarpretter må nødvendigvis ha vært en sær og ensom jobb. Derfor oppstod det også mange rykter rundt bøddelen. Noen av ryktene gikk ut på at Isberg tok seg noen reale støyter før han lot øksa falle. Han ble av og til konfrontert med drikkeryktene, men svarte: ”Jeg drikker et glass vann og leser mitt Fadervår”.
Samson døde i Bergen 25. mai 1873 - og ble begravet fra Domkirken 30. mai samme år.
Kildeinformasjon: Bergen fylke, Domkirken, Ministerialbok nr. E 3 (1863-1876), Døde og begravede menn 1873, side 95.
Samson Isberg ble etterfulgt som skarpretter av Theodor Larsen. Theodor Larsen ble født i 1841 i Gjerdrum, og døde i 1892. Larsen bodde i Rødfyllgade i Christiania. Han var patolog ved Rikshospitalets patologiske avdeling, og hadde skarpretting som ekstrajobb. Larsen utførte de fire siste henrettelsen etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks.
Eksterne lenker.
Artikkel i Bergens Tidende 02.jan.2009 06:00 

Om saken til Priess og Simonsen

Klassekampen 2002 - hundre år uten dødsstraff

onsdag 21. juli 2010

Oldeforeldre eller farmors onkel og tante?

For et flott bilde av mine oldeforeldre! Eller er det farmors onkel og tante? Jeg sier som Ole Brumm; "ja takk, begge deler".

I juni skrev jeg om farmor og hennes "besværlige" familie. Farmor ble "adoptert" av sin mors søster, Anna Dahl født den 27. november 1880 i Kristiania (døpt 10 år gammel i Trefoldighetskirken etter mange år som medlem av Adventist-menigheten) og hennes mann rørleggermester Carl Edon Thorshaug født 6. februar 1874 på Torshov i Gjerdrum. Denne "adopsjonen" skjedde tidlig, og senest i 1918 når farmors biologiske mor døde. Jeg tror imidlertid at farmor bodde hos Anna og Carl allerede fra hun var veldig liten.

Dette var lenge før adopsjonslovene kom, så jeg har ikke funnet noen papirer på noen offentlig adopsjon, men hun vokste i hvertfall opp hos Carl og Anna på Lørenskog.

Carl og Anna er også de som pappa kaller for sine besteforeldre, så da er de det. Mine oldeforeldre. Men, etter at jeg begynte med denne slektsforskningen, har jeg selvsagt også jobbet med den biologiske linjen til farmors foreldre. Noe er lett - siden Anna er søstern til farmors biologiske mor Marie Lauritsia. Men noe er også vanskelig, siden faren ikke lar seg identifisere sånn helt uten videre. Han lar jeg ligge inntil videre.

Jeg har sett mange bilder av Carl og Anna fra de var "gamle", men i fotokassen hjemme hos mine foreldre fant jeg dette bildet, som jeg synes er utrolig flott. Jeg tror dette bildet må være tatt på bryllupsdagen, de giftet seg i Gamle Aker kirke 5. april 1903.



Fotografen var Geo. Betzonich som hadde atelier i Grændsen 4. I databasen til NB/Preuss over fotografer står det følgende om fotografen:

"Var sannsynligvis dansk, familien kom fra Steyermark. G. m. Sofie Johnsen, datter av Mariken og Stian J. (senere g. m. fotograf Ragnvald Væring). Ifølge Bjørn Ochsner fotograferte han i København 1896-98 og ble medlem av Dansk Fot. Foren. i 1896. I årene 1902-03 var han innehaver av "Atelier Moderne" Vaagsalm. 3 i Bergen. Fra 1902 drev han dessuten "Det Amerikanske Atelier" i Christiania med adressene Karl Johans gade 27, Kirkegaden 8 og 30, og fra 1903 Grændsen 4. Atelieret i Grændsen ble sannsynligvis drevet sammen med ektefellen, som også betegnes som fotograf ca. 1915. Hun drev det (etter mannens død?) til 1922, da det ble overtatt av Bernhard Schwartzmann. I 1942 ble det så overtatt av Alf Mathisen."

Virkested:
1902-?: Oslo
1914 ca-1917: Drammen; Bragernes
1914 ca-1917: Moss (filial)
1902-1903: Bergen



Kilder:
Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980




søndag 11. juli 2010

Tippoldefar døde i Miramichi, Canada! - Oppdatering

En liten oppdatering på mitt blog-innlegg om Tippoldefar fra Naverstad som døde i Canada:

Etter min lille etterlysning på Ancestry.com sitt message-board for New Brunswick, Canada har jeg funnet enda en slektsforskerengel på denne jord:

Hi Laila,
My guess is that he was in the Marine (Seamen's) Hospital in Douglastown then.  There is a good chance there isn't a gravestone to mark his grave, but perhaps there was a specific cemetery where sailors were buried if they were from another country.  I am going to send this information to my cousin who lives in the Miramichi area to see if she will call or visit the historic site of the Marine Hospital and try to determine if any records exist.  I plan to visit Miramichi next month so if she finds anything, I can go and take a few photos for you.  I'll keep in touch.
Carole


For en lykke! :-)

fredag 9. juli 2010

GID-Converter (konverter Genlines kode til forståelig språk!

De som har vært borti Genline - kirkebøker på nett vet at de opererer med en unik kode for hver eneste kirkebokside. Denne er helt genial, man kan kopiere den inn i et felt i Familyfinder'en og svisj så er man på den siden i den kirkeboka. Jeg har mange slike koder i min slektsforskerbase.

Problemet for meg for tiden er at jeg ikke har abonnement på Genline, men på Arkiv Digital, da denne har flere nyere kirkebøker, samt at de har boupptekningar (skifter) og annen snacks. Men.... GID-kodene virker jo ikke der! 

I forrige uke hjalp jeg Lois med å oversette en del kirkeboksider til engelsk. Disse var utskrifter fra Genline, med GID-nr. Jeg måtte ha hjelp fra SynnoveM på DISchat for å få "oversatt" disse GID-nr. til hvilke kirkebøker det var. Men nå trenger jeg ikke å spørre henne, nå kan jeg bruke GID-converteren!

I dag fikk jeg et supert tips jeg vil dele med alle, nemlig ScanGens GID-Converter! 
 Jeg la inn et GID-nr. og klikket "Skicka"... og fikk opp

Dette forteller meg hvor jeg finner denne siden,  - og jeg gleder meg til de også får med sidenr. Men, dette forteller i hvertfall i hvilken kirkebok jeg finner akkurat den siden jeg leter etter! (som regel så er det info på det man har som gir spor om hvor i kirkeboka man skal.

Klikker man så på "Stockholm" får man opp alle kirekbøkene som er skannet og lagt ut på Genline.


Takk for tipset, SynnoveM!

onsdag 7. juli 2010

Tippoldefar døde i Miramichi, Canada!


Jeg vet jeg er småsvensk. Faktisk ganske mye.... Mormors foreldre var begge svenske. Og farfars mor har svenske foreldre. I tillegg har farmor svensk bestemor!

Min tippoldefar, sjømannen Carl Alfred Olsson (mormors bestefar) ble født i Strømstad 24. juni 1857 av foreldrene Olof Nilsson og Anna Lisa Michaelsdotter. Foreldrene var begge fra Skee i Bohuslän, men de flyttet til Strømstad, hvor de ble gift i 1854, og fikk minst 5 barn. Deriblant altså min tippoldefar Carl Alfred.

Carl Alfred ble gift i Skee kirke 6. oktober1877 med Mathilda Niklasdotter. Mathilda ble født 10. april 1842 i Skee, datter av båtsmann Niklas (Nilsson) Krage og hans kone Christina Olsdotter. Carl Alfred og Mathilda fikk minst 3 barn, men etter det jeg har greid å finne ut, var det bare datteren (og min oldemor) Gerda Therese født 28. oktober 1881 på Dafter i Skee, som vokste opp. Hennes to småbrødre døde før de fylte 1 år. Conrad Leopold (født og død 1879)  og Olof Hilding (født og død 1886)

Carl Alfred var altså sjømann. Jeg har lyst til å finne ut mer om dette. I dåpsbøkene for ungene er han sjømann - og når han dør er han altså i Canada, og dør der på et sykehus i Mirimichi, New Brunswick. Jeg har veldig lyst til å finne ut mer om tippoldefar, både hans sjømannskap i Sverige, og hvorfor han døde på sykehus i Canada.

Jeg har lagt en forespørsel på Ancestry's messageboard


Og et av svarene jeg fikk (pr. epost) ledet meg til et sykehus i Miramichi... 
nå skal jeg sette meg ned og finne ut om det finnes arkiver etter dette sykehuset, kanskje jeg finner ut hvorfor han døde der?

(Bilde lånt fra Wikipedia) - dette er altså det som var Sjømannsykehuset i Miramichi. På Wikipedia så står det følgende om dette sykehuset:
"The Marine Hospital was built in 1830-1831, and was used to provide care to members of the shipping community involved in the lumber trade. It is the oldest surviving marine hospital in Canada, and now serves as a hall for a local church and the general public. It last opened its door to patients in 1921, and was commemorated by the Historic Sites and Monuments Board of Canada in September 2000"

mandag 5. juli 2010

Skal du bedrive slektsforskning i sommer?

Er du en av mange som blir hjemme i sommer, og satser på nydelig Norgesvær? Vi vet vel at det kan beskrives som risikosport i enkelte, mens for andre er det som en liten rusletur. Været i vårt lange land kan bare beskrives som spennende...

Dersom du til og med har tenkt å dra på jakt i arkiver eller i biblioteker, så anbefaler jeg at du sjekker og dobbeltsjekker åpningstider. Disse pleier nesten uten unntak å være redusert i ferietiden. Arkivverkets åpningstider finner du her under de forskjellige statsarkivenes sider. Oslo Byarkiv har redusert sin torsdags langåpen dag. Deichman (bibliotekene i Oslo) er det stedet som har mest brukervennlige åpningstider, men også her er det reduserte tider. (Husk at Deichman har et veldig bra lokalhistorie- og slektshistorie-samling, mye er plassert i magasinet). Dersom du ikke er i Oslo, men på et annet sted der du ønsker å benytte lokale arkiver/biblioteker kan det lønne seg å forberede seg ved å sjekke åpningstider. Husk at du kan låne inn fra andre biblioteker i landet f.eks. bygdebøker og slektslitteratur!

Internett....
Men, det er et sted som aldri er stengt, nemlig Internett. Veldig mange har jo også netttilgang på hytta eller campingen eller hvor man nå befinner seg i verden.

Her har du jo de store muligheter for slektsforskning til alle døgnets tider. Jeg vil her dra fram to av DIS-Norges fabelaktige tjenester, nemlig DIS-Norges Slektsforum hvor du får hjelp til de mest intrikate slektsspørsmål, tydehjelp når du står fast, og diskutere kilder og metoder (og alt annet som har med slekt å gjøre!

En annen tjeneste mange ikke husker på er DISchat - et "praterom" hvor vi prater slekt og diverse både tidlig og sent. Her kan hjelp til tyding dras fram som en av de store fordeler, du får hjelp "på direkten" - mange har jo bygdebøker i hylla si for oppslag, det er alltid noen der fra de enkelte lagene av DIS, og også ofte fra sentralstyret til DIS-Norge. En fin måte å bli kjent med andre slektsforskere på! Alderen er fra veldig ung til ganske opp i  årene, og alle er velkommen.

Gravminnefotografering
Dersom virkelig sola titter frem, og du har et digitalkamara i lommen, kan gravminnefotografering kanskje være en aktivitet for den som trenger å komme seg ut av sofaen en stund. Husk da å kontakte det lokale lagets koordinator, for å høre om den kirkegården/gravlunden du har i nærheten er "ledig" for fotografering. Les mer her om prosjektet!

Mye man altså kan gjøre om været sier inneaktiviteter, og mye kan man gjøre om været sier ute... en slektsforsker kjeder seg aldri!

Tegningen oppe til høyre har jeg lånt fra den fantastiske tegneren og illustratøren Lars Rudebjer

søndag 4. juli 2010

Andre blogger som bør leses...



En blogg jeg prøver å følge med på, er Ancestry.com/blog - den forteller om databaser og annet de legger ut, og gir tips og råd til slektsforskning "over there".

På denne bloggen fikk jeg vite ganske tidlig at Ancestry er nesten ferdig i forhandlingene om å kjøpe Genline.se, her fortelles om nye baser, her fortelles om nye funksjoner og tips/vink i FamilyTreeMaker. Jeg har kjøpt siste versjon av FTM2010, og siden den har mulighet for å direkteimportere Legacy-filen min, kan jeg gå rett inn i Ancestry og se om jeg finner noen "green leaves", felles slekt - kvister til mitt eget slektstre!

Ancestry har mange forskjellige muligheter og tilbud, og en av dem er altså denne bloggen som blir skrevet av flere av de kunnskapsrike ansatte hos Ancestry. Greit å følge med på hva de tilbyr, hva de jobber med, og hvem de kjøper opp!!!

torsdag 1. juli 2010

Skal jeg virkelig orke å gå på med malerkosten? Jada - jeg har orka!

Da er grunninga i gang, jeg glemte å ta bilde før jeg rota til hele heimen. Armene skjelver, og hofta skriker - skuldrene nekter nå å gjøre noe annet enn å bare henge omtrent rett ned... så får vi se hvordan det går etter hvert. 2 vegger (de værste) er ferdig grunna, morgendagen vil gå med til å sparkle det grunna, og grunne 2 trappe-oppgangsvegger, og så første strøk maling på de 2 grunna vegger fr ai går. Og jeg tror dette blir fiiint!!


Og - ser du de rosa bjelkene i taket? Det er det eneste originale vi har inne i huset, og der må vi bruke noen heftige kjemikaler for å få av den gamle utendørs oljmemalinga de har brukt. Ikke noe særlig når man har en allergisk fyssak i huset så vi får sjå når vi får sparka ham ut av huset et par dager.....
Gleder meg til å få ferdig det viktigste og få på plass bøker og ting, og en liten ommøblering er også på sin plass...
 '