tirsdag 30. november 2010

Registreringssentralen for Historiske data ...

er visst en godt bevart hemmelighet. jeg liker å bruke den for landsdekkende søk i folketellingene. Og - ved å bruke den avanserte søkemotoren for folketellinger kan vi benytte oss av fødestedskoder, noe som gjør denne siden helt unik når det gjelder søking.

Jeg har skrevet et par artikler om denne metoden å søke på, den ene finnes i Slekt og Data nr. 2/2008 (for den som er medlem i vår eminente forening). Jeg har også fortalt om denne metoden på flere nybegynnerkurs og i andre foredragssammenhenger, og jeg har skrevet om den i messeavisa til Slektsforskerdagen 2010.

Siden Folketellinga for 1910 lanseres med brask og bram ved midnatt, tenkte jeg at dette kunne være et passende tema for bloggen min i kveld. Jeg regner med at de fleste sitter og nistirrer på Digitalarkivet 1910, klare med nyspissa knottetotter, kruttsterk kaffe, neddratte rullegardiner og ektefellen låst inne i skapet under trappa. Her skal intet forstyrre!

Men, tenkte jeg å tipse om Registreringssentralen for Historiske data, som lanserer 1910-tellinga samtidig, slik at man har noe å trøste seg med dersom man ikke finner dem man leter etter! Men altså - ta deg tid til å sjekke ut søking med Fødestedskoder.

Litt fra min artikkel i Messeavisen SFD2010:




Folketellingene 1865 og 1900 og 1910 er fullregistrert (har noen mangler, men dette er i originalene) og ligger ute både hos www.digitalarkivet.no og hos www.rhd.uit.no . Den siste, Registreringssentralen for historiske data (RHD), har en godt gjemt hemmelighet, nemlig søking på fødestedskoder. RHD sitt hovedformål med dataregistrering av folketellingene har vært forskning, Derfor kodet de en del opplysninger, slik at de går an å finne selv om skrivemåter er kildetro fra originalmaterialet.  Særlig en kode kan være aktuell når vi leter etter våre flyttede slektninger, allerede i 1865-tellingen, nemlig søking med fødestedskode.

Velg FT Avansert, for så å klikke på ”Følgende fødestedskoder kan brukes”.

Fylkesvis, samt utlandet har fått egne fødestedskoder..
Ullensaker har fødestedskode 0235

I stedet for å legge inn Ullensaker som fødested, velger jeg fødestedskoden 0235

Søkeresultatet gir andre resultater enn forventet, nemlig en mengde mennesker som faktisk ikke er registrert med ”Ullensaker” som fødested, men gårdsnavn eller annexet Hovin! Eller skrivemåter man ikke kunne ha tenkt seg, for eksempel Uhlsager. Ikke rart jeg ikke fant personen jeg lette etter, han var flytta til Fet, og sto som født i Haavi Annex.

 
Jeg velger ”Fødested” fra nedtrekksmenyen, og legger inn 0235

Søkeresultatet blir overraskende, og jeg forstår hvorfor jeg ikke finner alle mine slektninger ved å søke på ”Sørum”, ”Ullensaker”, Kristiania” osv…

 
Ved søk på fødested Ullensaker på den vanlige måten, fikk jeg 4.674 treff, med fødestedskode fikk jeg 7.458 treff! Dette er altså en utrolig ressurs for å finne de personene vi tror er ”borte”. Jeg ville aldri ha funnet Johan Svensen ved å søke på ham som født i Ullensaker, han står som født i ”Haavi” (Hovin) Prgj, heller ikke Christian Andersen ved søk på Ullensaker, han er oppført med fødested Frogstad i tellingen.

Så prøv denne flotte ressursen du og, dersom du lurer på hvor dine slektninger har flyttet. 


Et interessant søk var også å velge Fylke: Oslo, alle andre felter blanke untatt Fødested:
Fødestedskode 0301- (altså - for å trekke ut de i Oslo som er født i Oslo (med koden 0301)
Her kom det opp over 130.000 i 1900 som IKKE var født i Oslo!

Samme søk, velg fylke Oslo, la alle andre felter untatt ett være blanke:
Fødestedskode 0301 (altså uten - , for å trekke ut de i Oslo som er født i Oslo 
Det var faktisk bare drøyt 100.000 i 1900! 
Sjekk skrivemåtene så skjønner man at det ikke er lett å finne dem 

Dette forteller at ved landsdekkende søk i den mest vanlige søkemotoren, altså på Digitalarkivet, hvor man kanskje skriver inn fødested Kristiania, ja så vil man ikke få opp brøkdelen av de som var født i Kristiania (som var skrivemåten på Oslo i 1900-tellingen. 

Lykke til folkens, nå er det bare 50 minutter igjen!






mandag 29. november 2010

Trodde du at du hadde alle barna? (eller: sjekk flere kilder)

Min tipptippoldemor Anne Sophie Olsdatter (1817-1896) var gift 2 ganger. I hennes andre ekteskap med malersvennen Nils Johnsen (1808-1857) fra Bergen, var det kun en datter. Min tippoldemor, Julie Caroline Marie Johnsen (1855-1888). Foreldrene giftet seg i Oslo Domkirke i oktober 1854, så de rakk nok ikke å få flere barn før Nils døde. (hvis de ikke fikk barn før de giftet seg, men det er ingenting som tyder på det).

Men i Anne Sophies første ekteskap med kurvmakersvenn Hans Jacob Olsen (1818-1849) fra Bislet (de gifta seg i Oslo Domkirke i januar 1845) så var det i 1865-tellinga 2 barn, nemlig


Anne Gurina f. i april 1845. Hun er i folktellinga 1865 notert som "vanfør" og hennes videre skjebne er ikke funnet foreløpig)
Hans Jacob født i september 1849 (i 1865-tellinga er han notert som matros, og vi har ikke vært i stand til å finne ham igjen senere).

Når Anne Sophies første mann Hans Jacob dør i 1849 er det en vanlig innføring i kirkeboken her, med de opplysningene man pleier å finne.  (Oslo Domkirke, MINI 25). Men, i innføringa i dødsfallsprotokollen står det litt mer om familieforholdene. Her står det nemlig at han etterlater seg 2 umyndige barn, og at enka er frugtsommelig!  En annen ting med denne innføringa i dødsfallsprotokollen dobbelt-beviser at vi har med rett mann å gjøre, i og med at hans fulle navn, samt navnet på enka er nevnt. I Kirkeboka for Oslo Domkirke var kun yrket nevnt og at han var gift.

Men altså, i mine slektsopplysninger hadde jeg bare 2 barn, og denne innføringa i dødsfallsprotokollen forteller at enka er fruktsommelig - hun er jo med barn. Dette må være den tassen som ble født i september 1849.  Hans Jacob. Oppkalt etter pappan sin. Som døde juli i 1849. Dette vil si at de hadde et barn jeg ikke hadde notert eller funnet. Her var det visst bare å brette opp skjorteermene og gå i gang med å lete...

Som det late mennesket jeg er (og siden jeg for tiden kun bruker kortermet t-skjorte) kasta jeg meg over Familysearch.org siden jeg vet at de har bra med kirkebøker fra Oslo registrert. Og hva kommer opp - jo ei lita jente som passer pent inn mellom Anne Gurina og Hans Jacob!

Name: Dorthea Marie Hansen
Gender: Female
Baptism/Christening Date: 10 Oct 1847
Baptism/Christening Place: DOMKIRKEN, OSLO, AKERSHUS, NORWAY
Birth Date: 23 May 1847
Father's Name: Hans Jacob Olsen
Mother's Name: Anne Sophie Olsdr
Indexing Project (Batch) Number: C42465-7
System Origin: Norway-EASy
Source Film Number: 255748
Reference Number:
Collection: Norway Baptisms, 1634-1927




Så nå er det bare å svinge seg rundt, og se om vi finner ut noe mer om denne jenta. Hun levde i hvertfall når faren døde i 1849, kanskje hun nådde voksen alder? Jeg skal nå gå gjennom fadderne på barna til min tippoldemor Julie, og sjekke om hun har vært med i noen av barnedåpene. De to andre søsknene vet vi jo foreløpig ingenting mer om.....

Moralen er:
  • Sjekk om det finnes dødsfallsprotokoller for det området der du har slekt - selvom du har funnet dødsfallet i kirkeboken. Det står ofte mye mer informasjon her.
  • Kjør et foreldresøk i Familysearch, her kan det dukke opp overraskelser.
  • Sjekk DiStreff om det er andre som har noen av de samme navnene i sine baser

lørdag 27. november 2010

Norsk Lokalhistorisk institutt - LokalhistorieWiki!

Er du ute etter artikler om et sted, kommune, person eller gjenstand? Har du prøvd Lokalhistorie-wikien?
Den trenger egentlig ikke noe mer beskrivelse, gå inn og sjekk ut dine områder. Kanskje du kan komme med innspill sjøl?  Wikien drives av NLI (Norsk lokalhistorisk institutt. Men, som andre wikier, artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker. Her finner man artikler om både folk og fe, knatter og knøs, hus og hytte, vann og skog, kanskje om din bygd eller by?


Sjekk den ut! 

På forsiden finner man "ukas artikkel" - "smakebiter" og for eksempel Dagens Forsider.
En helt utrolig ressurs, både for personalhistorie og lokalhistorie!

fredag 26. november 2010

Put your family in a tree and up on the wall!

http://www.arborarts.com/


Do you have an upcoming family-event? Anniversary, wedding, childs baptism or maybe a family reunion? Maybe you just want to put your genealogy work up on the wall? This might be something to look into!

I have not tried them, but their work looks really beautiful.

From their homepage:
They create fine art family trees customized with the provided family history. They say they use the finest art reproduction techniques available today: heavy watercolor paper, giclee printing with inks designed to resist fading for 200 years, beautifully matted with archival materials and framed with your choice of framing style. Your family history combined with a beautiful design and created with the finest materials results in your very own personalized work of art.

They can make descendant trees, showing the growth of your family. It displays a couple, along with their children, grandchildren and great grandchildren. Or they can make an ancestor tree, that shares the history of your family. It features a couple, their parents, grandparents and great-grandparents. It also shows the children of the couple.

Examples:


torsdag 25. november 2010

Happy Thanksgiving!

Thanksgiving eller Thanksgiving Day, engelsk for «takksigelsesdag», er en årlig høytids- og festdag som feires flere steder i verden av forskjellige grunner. I Canada heter den Thanksgiving Day på engelsk og Action de grâce på fransk. (fra Wikipedia)

English wiki om Thanksgiving

Mer fra Wikipedia:
"Opprinnelsen til den amerikanske feiringa begynte med pilegrimsfedrenes første høsttakkefest i 1621. Hele 46 medlemmer av kolonien omkom den første strenge vinteren, men takket være gode råd fra indianeren Squanto, som snakket engelsk etter å ha bodd flere år i London, fikk de en fin maisavling på de 80 målene de hadde plantet. De engelske nybyggerne takket Gud for naturens gaver, ifølge tradisjonen sammen med indianerne. Menyen dengang var likevel ikke som i dag: Gresskar ble nok spist, men ikke i pai, for man manglet kveg og hadde derfor ingen melkeprodukter. Og all villfugl ble kalt turkey av nybyggerne, så det er ikke sikkert at det var kalkun de hadde fanget."



Her i USA feirer manThanksgiving den fjerde torsdagen i november. Selve Thankgivingshelgen, y, varer i fire dager, det vil si fra torsdag til søndag. Mange butikker er stengt, restaurantene holder stengt selve Thanksgiving-torsdagen.  Vi er invitert til gode venner for å spise - og kose oss. Den mest vanlige markering er å spise thanksgiving-middag sammen familie eller venner. Dersom man lurer på hovrfor stekovnen er så mye større enn i Norge, er det nok på grunn av den enorme kalkunen som man serverer på denne dagen, sammen med sweet potato og cranberryjam, samt pumpkinpai til dessert.

Thanksgiving er også oppstarten til den enorme julehandelen (som jeg kommer til å være en del av i år....)

Happy Thanksgiving!

Turkey / kalkun

Pumpkin/gresskar

Slektsforsker-cruise... for en drøm!

Foto: megsel

Legacy (slektsprogram) og TMG (et annet ditto) har i flere år invitert til cruise - skikkelige cruise - hvor man kan være med på seminarer og klasse-timer og lære mer inngående bruk av sine slektsprogrammer.

Dette må da kunne være noe for Norske Slektsforskere fra Norge og? Nå mener jeg ikke at vi skal pakke smokingen og lakkskoene og fly over Atlanterhavet for å dra på cruise i Karibien for å lære vårs å bruke våre slektsprogrammer. Men - tenk å kunne funnet på noe lignende fra Norge eller i hvertfall Europa? Hvor vi kunne mikset bruk av programmer, foredrag om diverse temaer, og party og kos og sol og eventyr?

Nå skal sant sies, årets Legacy-cruise gikk faktisk langt fra i karibiske farvann, men rundt Oseania! Og - jeg kan tenke meg at dette må ha vært et eventyr, både for cruisere generelt og slektsforskere spesielt! Man kan lese mer om dette cruiset her.

Nå skal enda mer sant sies, det å bedrive slektsforsker-opplæring på et par av de syv hav kan vel  kanskje være mer av et isfjell enn myrlendt terreng, da Internett-tilgang der ute på havet kan være en bøyg. Men - det er faktisk mye som må læres som ikke går på bruk av nett. Grunnleggende kildekritikk, hvordan registgrere kilder i egen slektsforskning, intervjuteknikk, reparasjon av bilder... middelaldergenealogi (på den tiden var nemlig Internett fremdeles på babystadiet) - altså mange temaer som kan trekke og interessere!

Tenk å kunne oppleve en liten uke sammen med slektsforskervenner, alle fokusert når det er påkrevet, opplevelser utenom men kanskje relatert? Utflukter til museer, kirkegårder, arkiver i byer osv... det måtte vært utrolig moro?

Det er lov å drømme, drømmer er gratis! Men tenk  å kunne lage til noe slikt!

Legacy har i 2011 gjort avtale med RCCL om et cruise fra New England og opp til Canada. Dette ser utrolig spennende ut, og hadde det ikke vært for vår tur til Kina i august, hadde nok dette blitt vår lille høst-utflukt

Jeg kunne tenke meg å dra på en sånn tur - dette har flere positive sider:

man "må" overnatte hjemmefra, det sosiale blir tatt vare på
man kan ha konsentrerte faglige seanser i løpet av dagene
man kan melde seg på i forhold til interesseområder
utfra påmeldinger kan fag-seansene ha form av enten foredrag eller mindre diskusjonsgrupper.

og drar man på f.eks. et cruise  i Middelhavet.. ja da kan til og med gubben være med, og vi møtes i baren før middag....

tirsdag 23. november 2010

No more trips to Books-a-Million?

I did it! This is a small step for the humanity. But for me? It is scary! I have decided to stop buying all those books and save a lot of woods. And money! I have always said that I love the paperbook, the paperversion of magazines. And what did I do? Buy my first Kindle! I have a lot of old fashioned books to read yet, but...

This little thing - weighs less than a paperback, and I can even use it out in the sunshine by the pool!


fredag 19. november 2010

Biblioteker har også en utside...

Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) har som oppgave å oppbevare, katalogisere og låne ut bøker og andre medieformer, samt svare på spørsmål og veilede sine brukere (referansetjenester). (kilde: Wikipedia)

Noen biblioteker gjør dette med et vakrere eksteriør enn andre.

Deichmanske bibliotek i Oslo innvendig (foto: meg)



Deichmanske bibliotek i Oslo utenfra (foto: J. P. Fagerback)

Slektsforskere har ofte et tett og godt forhold til biblioteker. Biblioteker har ofte et veldig godt tilbud til slektsforskere. Jeg har ikke tall på timene jeg har sittet på Deichman og lett i slektsbøker og bygdebøker, biografier og adressebøker og rullfilm med aviser! Om det norske bibliotekvesen kan man lese på Wikipedia


Men - har vi tenkt på hvordan disse flotte institusjonene ser ut utenpå? Jeg fikk en epost fra GenealogyWise med en del non-genealogy genealogylinks. Og der var denne utrolige web-siden nevnt, nemlig "Library postcards - Civic pride in a lost America" 

En utrolig samling postkort med bilder av biblioteker rundt i USA, og mange særlig fra Midt-vesten hvor jo våre slektninger hadde en tendens til å slå seg ned.


torsdag 18. november 2010

Englewood Genealogical Society FL

I går var jeg igjen på møte i EGSF. En fin ting med møtene her er at de går på dagtid (stort sett alle medlemmer er "pensjonister" i en eller annen form, så det passer godt med dag-møter.  Det er utrolig hyggelig - og det er mange som har aner fra Skandinavia som kommer bort og hilser på. Sue, presidenten, er en fornøyelse, over alt, full kontroll og kjempeflink. Pluss at hun er halvt norsk selvsagt!


Alle medlemmene har navneskilt, (pregede i hardplast med magnet bak). Dette er utrolig nyttig, og det sitter alltid en del styre-medlemmer ved inngangsdøren som hilser på de som kommer. USA er et land hvor sjekk og kontanter fremdeles råder, slik at mange betaler sin kontingent ved inngangen. Kasserer Sally har stålkontroll.

Dersom det kommer personer som ikke er medlemmer, blir disse notert. Man kan være med på 1 møte uten å være medlem, men neste gang bør man melde seg inn. Gjester blir presentert i plenum, og de forteller hvor de driver sin slektsforskning. Alle har jo aner fra Europa ett sted, og denne presentasjonen gjør at de som har felles opprinnelsesland kan snakkes. I går var det 2 gjester, en med slekt fra Øst-Europa og en med slekt fra Irland. Begge meldte seg inn etter møtet.

Gjennomgang og informasjon fra siste styremøte er også et punkt på medlemsmøtene. De forskjellige ansvarlige tar opp saker fra sine ansvarsområder. Kassereren fortalte hvordan de lå an økonomisk, medlems-ansvarlig fortalte om medlemsstatus og medlemstilbud, og så videre. Dette gjør at medlemmene som er på møtet vet mer om hva som skjer i foreningen, og de føler en tettere tilknytning til den. Lurt synes jeg.

Møtets tema var "Brickwalls and Brainstorming" - hvor folk fortalte historier om egen slektsforskning. Et av medlemmene fortalte om sin reise til Tyskland hvor hun var med på et stort slektsstevne, og viste fram en lang slektstavle hun fikk med seg hjem (håndskrevet). Gene (vise-presidenten) holdt den fram så alle kunne se.
En annen fortalte om sin reie til Nederland, hvor hun ikke fant noe som helst (men hun hadde en fin tur) og en tredje person fortalte hvordan han hadde - ved hjelp av Familysearch og LDS - fått kontakt med sine ungarske tremenninger i Uruguay.  Hans grandtante hadde flyktet fra Ungarn i 1952, og ingen hadde siden hatt kontakt med henne.  Men han fant dem via FS, og har nå nær kontakt og har truffet familien. Denne historien brakte fram mange tårer.

Jeg hadde ingen historier å komme med, men jeg hadde med meg flere bøker til slektsforsker-boksamlinga i biblioteket. Engelskspråklige bøker om slektsforskning i Skandinavia er mangelvare her, så jeg tar med meg det jeg finner. Denne gangen ble det et par bøker om Slektsforskning i Sverige, en bok om Norsk historie på engelsk, og noen tidskrifter og småhefter. Alle blir behørig merket og påsatt alarm, for så å bli satt i hyllene. I tillegg hadde jeg med meg en halv kilo med brunost til Sue og Maren. 

Neste møte 15. desember blir "Christmasparty" - med mat og prat. Første gang jeg var med på møter her var akkurat det - Christmasparty 2008



onsdag 10. november 2010

Slektsforskning på bøljan blå…


De fleste vet at vi er på vei over Atlanteren pr. båt, medbringende både pc og andre nyttige remedier. Dette er vår 4. Atlanterhavskryssing pr. cruisebåt, og vi vet hva vi går til. Blant annet 6 deilige dager i ett strekk uten å se land noen steder! Hva jeg bruker tiden på? Lese og slappe av selvsagt, mye mat og kos, vi har truffet gamle cruise-venner og funnet noen nye som vi kommer til å treffe på vei tilbake i april, og vi har truffet folk vi håper vi ikke treffer igjen…  Jeg tror faktisk vi er de eneste skandinavene om bord og. Båten er for øvrig nydelig inni, men ser ut som en kontainerbåt utenfra.
Men – altså hva gjør man utenom det innlysende? (mat, vin, mat mat mat, vin og mat)
Jeg har brukt timer på å rydde i min slektsdatabase! En fin funksjon i Legacy oppdaget jeg i går, da fant jeg nemlig en funksjon som snuste gjennom hele basen på leit etter ugyldige datoer! Og ja, jeg hadde for eksempel
  •         7 personer som var født, døpt eller begravet den 31. juni
  •          9 personer som hadde et årstall som startet med 1118xx
  •          3 datoer som var skrevet med | i stedet for 1
  •          1 tipp som var født i 2813
Disse knotteleifene kunne sikkert ha vært unngått ved å legge inn en kontroll på datoer, men jeg orker ikke å sitte og bekrefte alt som er (skal sjekke ut dette litt nærmere når jeg kommer fram). Men, når det er en slik funksjon, ja da er jeg fornøyd.

I familien til manden er det laget et hefte med etterkommere fra hans mors bestefar, og dette heftet har jeg nå endelig fått lagt inn opplysningene fra. Alt skal selvsagt gås etter i sømmene, og kirkebøker må sjekkes på de som dette er mulig. Nyere datoer får jeg bare satse på at svigermor har skrevet rett. Heftet er håndskrevet, og har med barn født til og med 1999. I tillegg er ektefeller og samboere tatt med. 

Kildene mine er også et kapittel for seg. Når jeg startet slektsforskningen, var ikke kirkebøkene skannet og lagt ut, og jeg hadde derfor en måte å legge inn kildene på. Nå ønsker jeg å standardisere på samme lest som de blir navngitt i fra Arkivverket, og jeg er nesten ferdig. Bare ca 50 linjer igjen som skal endres!
Jeg har også laget en rapport over ”mulige problemer”, her er det mange ting å ta tak i. Blant annet sortere ungene i rekkefølge, dobbeltsjekke alder på mor ved fødsel, begravelser foretatt et visst antall dager og uker etter dødsfall. Noen av disse tingene må sjekkes med kirkebøker for hånden, men en del (sortere barn bl.a) kan fint gjøres uten.

Så – en slektsforsker hviler aldri, det er alltid noe en kan få gjort selv om man bokstavelig talt er uten nettilgang. (Den pakken vi har kjøpt, koster 0,42 USD pr minutt, så det vil si at vi er forsiktige med bruken). Heldigvis er nettet raskt og greit, og det er trådløst også på hybelen, så vi slipper å fly båten rundt for å få lest epost.

Jeg har fått flere eposter med bønner om oppslag og hjelp også, disse får vente til vi kommer fram…

Ship ohoi!