torsdag 22. september 2011

Nå må vi ta oss sammen... (eller: snakk med de eldste i familien)

I går hadde jeg et lite treff med "fettern til fattern" - ute i gata - for å overta en diger boks med bilder og papirer etter mamman til "fettern til fattern".

Igjen, jeg begynner med begynnelsen...

en tiendel av skatten jeg fikk av fettern til fattern...
Etter at jeg starta med slektsforskning i 199ettellerannet, tenkte jeg... hvem vet noe i den familien jeg har vokst opp med om den delen av familien jeg ikke kjenner noe til?  Hvem var der når de som ikke er her, levde, eller hvem var interessert i hvem som ikke var her når de som var her ikke lenger var her?  Og det første som smalt inn i hodet mitt, er den klokeste personen jeg vet om som i tillegg husker det jeg ikke tenkte på kunne være lurt å vite når jeg ... puh ... og det var mamman min! Og hun er fremdeles den jeg snatrer med - på telefon, MSN, Facebook... ja - mamman min er moderne og overalt! (og passer på at jeg oppfører meg - som før)

Men - det var en annen person i tillegg til mamma som visste masse om vår familie på pappas side, nemlig en fantastisk mann som jeg heldigvis rakk å bli kjent med før han ble borte i 1999! Jeg kontaktet grandonkel Arnfin i 1997, og fikk den utrolige gleden av å blir kjent med ham, og fikk "pumpet" ham for slektsopplysninger. Han var et oppkomme!!! Tenk om jeg hadde starta før?! Tenk om jeg hadde blitt kjent med denne fantastiske mannen før!  Og... tenk om jeg hadde fått kloa i alt det jeg fikk i går .. den gangen! (fordi jeg fikk vite at tante S. (mamman til "fettern til fattern" - hun var ikke så klar som hun en gang var, og da var det ikke så lett å kontakte henne!

Men - tilbake til boksen fra "fettern til fattern".... den er full. Den er en skatt!  Attester fra alle min oldefars arbeidsgivere gjennom et langt skredderliv. Bilder av oldefars karriere som skredder ansatt i det militære, familie, slektninger, venner, hus, biler, motorsykler.... og en hel haug med folk vi ikke aner en tøddel om!

Tenk om jeg hadde starta noen år før. Bare et par år! Det er ikke snakk om "for tyve år siden" men - et partre år før, da hadde de eldre i familien vær friskere og orket å ta i mot besøk!

Jaja - sånn er det nå  - men derfor sier jeg nå til alle som har en viss følelse av familiehistorie, ønske om å vite mer.... IKKE VENT TIL DU HAR BEDRE TID! Stikk innom gamle tante nå, eller få foreldrene dine til å skrive navn på alle bilder i album og kasser og bokser og ... mamman min har gått gjennom snart alle bildene i fotokassa - der står det sirlig "onkel Johannes M.. ca 1898" - "Ole Olsen, sønn av Marie og Ole på A... - må være tatt ca 18..."

Den boksen jeg har fått nå er full av bilder vi ikke har peiling på hvem er. Mange kjenner vi - noen kan vi kanskje finne ut av... men - tenk om vi hadde spurt om bilder for noen år siden, da den forrige generasjonen enda var der og husket! En bibel, medaljer, et album, og minst 200 bilder...

Så dette er altså budskapet:
Finn ut den eldste av fettere, tanter, kusiner, tremenninger.. og kanskje nabo gjennom alle år?





1 kommentar:

Anonym sa...

Det er pussig hvor lite interesserte folk er til daglig i slekta si, men et nærmest fast punkt i gravølet til folk er praten om hvor mye den avdøde visste om slekta og at ingen husket på å skrive noe av det ned.

Det er dessverre en gjenganger