lørdag 22. oktober 2011

Fotoutstilling på Vålerenga - og DIS-O/A er på plasse

Da er vi på plass i Vålerengen kirke igjen, det har blitt en tradisjon, jeg tror det må være 5 eller 6 året vi er her nå. Et par år var jeg ikke tilstede, men da hadde vi bra vikar, så det gikk fint.

Liv er klar....
Mange fine bilder er hengt opp
Slik ser det ut i kroken vår...
Knut Roar jobber litt...
Utsikt fra der jeg skal sitte i 2 dager - 25. Oslo Tropp (speidern)
Bjørn er klar i bua!!
     

fredag 21. oktober 2011

Fotoutstilling med nogo atttåt....


Årets vakreste eventyr - ta turen til Vålerenga i helga! 
Vi stiller med slektsforskerstand - Liv og jeg er der, vafler, julekort, kalendere... hva stopper deg?

torsdag 20. oktober 2011

Digitalarkivet nede - i hele dag!???

Hva skal jeg gjøre da da?

Store deler av digitalarkivet blir utilgjengelig 20. oktober . I forbindelse med ombyggingen ved Statsarkivet i Bergen skal det 20.oktober 7:00 til 16:00 trekkes ny fiberkabel, og da ryker nettforbindelsen vår. Det betyr at de delene av digitalarkivet som ligger på servere ved Statsarkivet i Bergen blir utilgjengelig. Dette gjelder det skannede materialet slik som kirkebøkene og tinglysingene, og alle databasene med unntak av 1910-tellingen. 

Kanskje jeg skal jobbe litt med svenskene mine? Eller kanskje noen amerikanere? Hmm eller kanskje jeg skal rydde hus?  Finner vel på noe kanskje..... snakke med mannen min? Hm det var ikke dumt!


mandag 17. oktober 2011

Boston University - Genealogical Essentials

Last year I was playing with the thoughts of taking a class in professional genealogy. It was an online-course, and that is perfect. But, I had to be willing to work hard for 18 months, and with "meetings" with the class every month. This is not compatible with our travelling lifestyle.

But, now the Boston University has set up a very interesting online course, only 4 weeks! This sounds like something I can do right now.

The course is called "Genealogical Essentials" - this is what they say on their website:

"Boston University’s four-week, online course in Genealogical Essentials is designed specifically for genealogy enthusiasts who seek to improve their research skills and develop a better understanding of best practices in the field"

  • Define specific genealogical concepts and terms
  • Effectively locate and search public records
  • Optimize their search techniques for online research
This 4 weeks "Genealogical Essentials" serves as excellent preparation for Boston University's Certificate Program in Genealogical Research" - their 15 weeks course might also be of interest later. 

Bur first we are cruising across the Atlantic to Florida.....

søndag 16. oktober 2011

Alt for Norge - eller: hvordan få amerikanere til å spise smalahaue og rakefisk?

Jeg fikk spørsmål om å skrive en artikkel om hvordan jeg jobbet med en av mine deltakere i TV-Norges supermorsomme Alt For Norge. Og - plutselig så jeg at artikkelen min var lagt på TV-Norges "Alt for Norge"-side. Jeg ser at de ikke har lagt inn de bildefilene jeg la med til artikkelen, så jeg legger greia ut her. Paul var jo selvsagt den ene jeg heiet på, men han ble dessverre sendt hjem for noen uker siden. Urettferdig!!


Paul - bilde linket inn fra TV-Norge


Paul Haugen fra Minnesota hadde veldig mye informasjon om sin familie både i USA og i Norge. Han hadde en familiehistorie som går inn i franske kongerekker, en historie jeg ikke kan gå god for,  og derfor lar helt ligge uten å kommentere denne i det hele tatt. Men, hans slekt fra Ringebu og Gausdal som dro til Amerika var grei å følge.

Dette var den viktigste opplysningen vi fikk fra Paul:
De av hans slekt som var den første til å slå seg ned i USA var hans oldeforeldre Lars Pedersen ”Haugen født 7.10.1841 på Ringebu og  An(n)e Johansdatter Sønstehagen født 30.5.1844 i Gausdal. I opplysningene fra Paul var det også en viktig detalj, An(n)e hadde en søster som het Bendikka. De slo seg ned i Ida township i Minnesota.
For å få en følelse med familien tok jeg først noen søk i http://www.ancestry.com  for å se om jeg fant dem i folketellingene der  (census).  En del folketellinger for de ”norske” statene fra 1870 og 1880 finnes også i Digitalarkivet  http://www.arkivverket.no/arkivverket/digitalarkivet  hvis du der går til ”databaseveljaren” og velger ”Utlandet” og kategori ”Folketellinger og manntall”.
Men jeg brukte altså først Ancestry.com – som er en betaltjenesten
Familien finnes i Ida, Douglas county i Minnesota i 1870 med 2 barn, Anna og Gela (på høyre side litt nede på siden).


Siden opplysningene fra Paul ga mange barn til familien, valgte jeg også å sjekke census for 1880, og der står de nevnt med flere barn. Dette året brukte de navnet Pettersen:


Alle navnene passer med informasjonen Paul har fått fra sine slektninger om familien, og jeg valgte derfor å ikke gå noe mer inn på slekta i USA.

Oldefar (og emigrant) Lars Petersen Haugen  født på Ringebu i 7.10.1841.
Fødsler (med dåp), konfirmasjoner, vielser og dødsfall er notert i kirkebøkene. Disse inneholder også andre lister, men hovedlistene for slektsforskeren er de nevnte, og som vi skal se nedenfor, lister over folk som ba om attester for å flytte ut, slik at de kunne døpe barn eller gifte seg.  Derfor ba utflyttere (og emigranter) om attester fra presten når de reiste fra bygda eller kirkesognet.
Ved å gå til Digitalarkivet og finner Skannede kirkebøker i menyen, kan man så gå geografisk inn i kirkebøkene. Man må altså vite noenlunde hvor man ønsker å lete, ellers blir det mange bøker å lete i. Lars var født på Ringebu, og Ringebu er i Oppland fylke.   Her fikk jeg opp mange kirkebøker:
Utvalget ditt omfatter 14 kilder:
Ved å klikke på den markerte kirkeboken, får jeg opp en oversikt over hva denne boken inneholder og kan gå rett inn på fødte/døpte det året jeg ønsker. Her finner jeg enkelt Lars, sønn av Peder – derav navnet Lars Pedersen.  Alle opplysningene stemmer. Fødselsdatoen er den samme som Paul har fått oppgitt, og navnet Haugen er helt sikkert en kortform av Lindvikshaugen.
Opplysningene i kirkeboken er:
Fødselsdato: 7. oktober 1841, dåpsdato: 14. november samme år. Han er født i ekteskap (”ægte”) og foreldrene er Peder Larsen Lindvigshougen og hans hustru Embjør Mortensdatter.
Opplysninger om kilden:
Oppland fylke, Ringebu, Ministerialbok nr. 5 (1839-1848), fødte/døpte side 36-37
Lenke direkte til kirkeboken

Oldemor (og emigrant) An(n)e Johansdatter Sønstehagen født 30.5.1844 i Gausdal
Jeg ber om nytt utvalg i kirkebok-søket og velger Gausdal som sokn.  Her er det også mange bøker  å velge mellom, men jeg velger den med tidsrom som passer med året Ahne er født,

Siden jeg også her vet fødselsdato, er det enkelt å finne henne på side 56 – fødsel/dåp 1844
Opplysningene i kirkeboken er:
Fødselsdato: 30. mai 1844, dåpsdato 6. juni 1844 (i nykirken).  Hun er født i ekteskap (”ægte”) og foreldrene er Johan Johnsen Sønstehagen og hans hustru Ingeborg Halvorsdatter.
Opplysninger om kilden:
Oppland fylke, Gausdal, Ministerialbok nr. 7 (1840-1850), Fødte og døpte 1844, side 56
Lenke direkte til kirkeboken

Familysearch.org
Samtidig som jeg er i kirkeboken for Gausdal, vil jeg sjekke om jeg finner en søster til An(n)e Benedikte (med forskjellige stavevarianter) da dette navnet er såpass uvanlig at med de samme foreldrene vil dette være nok et ”bevis” på at jeg har funnet rett An(n)e.  En fin hjelp til å  søke etter kirkelige handlinger er hos http://www.familysearch.org  da de har dataregistrert en rekke kirkebøker (og mange andre kilder) fra hele verden.  Jeg søkte slik:
Først be om ”advanced search”, og be om ”Relationships” – Parents.  Legg så inn de sikre kjente opplysningene. Jeg la inn foreldrenes navn, John Johnsen og Ingeborg Halvorsdatter. Navnene som kom opp, var mange, og de øverste faktisk fra Gausdal. Jeg har ikke tatt med noen andre søsken her enn Bendicte:

All informasjon man finner i dataregistre på nett gjort av andre, må dobbeltsjekkes i originaler eller mot flere kilder. Å få kontrollert folketellingsregistreringer mot originaler kan være vanskelig, men kirkelige hendelser i Norge er enkelt å kontrollere, da man jo har kirkebøkene på Digitalarkivet.
Ved å gå i denne kirkeboken: Gausdal: 1850-1861, Ministerialbok og finne dåp i 1860, var det enkelt å finne Benedictes dåp der, og informasjonen stemmer. Hun er født 3. desember 1859 og døpt 14. januar 1860. Foreldrene er John Johnsen og Ingeborg Halvorsdatter, de bor nå på Bø. Det var vanlig at husmannsfolk flyttet på seg, så dette er helt greit.

Folketellingen 1865
Slik kan du jobbe deg inn i folketellingen når du vet hvilket sted du skal søke i (du kan også gå via databasevelgeren dersom du allerede er inne i Digitalarkivet).
·         Digitalarkivets forside 
·         Velg snarveien til folketellinger og manntall: 1865
·         Fylke: Oppland
·         Kommune: Ringebu  - Gausdal
I tellingen for Ringebu regnet jeg med at Lars skulle bo på Linvigshaugen, og valgte å søke på det først. Men siden skrivemåter endrer seg med hvem som skrev, ber jeg om søkekriteriet Gard børjar på Lin og Førenavn børjar på Lars  og jeg får treff på første forsøk.  Lenke rett inn til søkeresultatet.  Av tellingen kan man lese at moren Embør er enke, hun er føderådskvinne (har avtale om livsopphold på plassen) og mange av barna og et barnebarn bor sammen med henne. To sønner livnærer seg som skreddere, og Lars er skomaker. Dyrehold og hva de dyrker er også nevnt i tellingen.

Lars og Anne – vielse og emigrasjon
Siden Lars og Anes første barn, Anna, var født i Norge, og de er med i census 1870 i USA, må Lars og Anne ha giftet seg, fått barn og emigrert mellom den norske folketellinga 1865 og den amerikanske tellinga i 1870. Det er oppgitt på det amerikanske 1870-tellingsskjemaet at tellingen er tatt opp 27. juli 1870, og den norske tellingen i 1865 skulle tegne situasjonen natt til 1. januar 1866. Da vet vi litt mer når vi skal lete etter vielse, og første barnets dåp.
Ved å først søke på http://www.familysearch.org for å se om vielsen til Lars og Anne er nevnt der, fant jeg en interessant vielse i Ringebu den 7. januar 1867. Ved å gå inn i kirkeboken Ringebu: 1860-1877, Ministerialbok for å dobbeltsjekke informasjonen, finner jeg ut med en gang at dette er korrekt.
Opplysningene i kirkeboken er:
Vielse nr. 1 i 1867, vielsesdato 7. januar. Ungkar Lars Pedersen fra Lindvigshaugen og pige Anne Johnsdatter fra Synstadhagen af Gausdal. Fedrene er Peder Larsen og John Johnsen.
Opplysninger om kilden:
Oppland fylke, Ringebu, Ministerialbok nr. 7 (1860-1877), Ekteviede 1867, side 211
Lenke direkte til kirkeboksiden.
Ofte ble første barn i et ekteskap født veldig tett opp i vielsesdatoen.  Ved å gå til fødselslistene i samme kirkeboka, og starte letingen for eksempel 1866 og gå framover tok det ikke mange sidene før datteren Anne var å finne innført i kirkeboken.  Foreldrene giftet seg altså i januar 1867, og datteren Anne ble døpt 31. mars samme år. Det var en ”snill” prest i Ringebu, han har innført Anne som ”ægte” i kirkeboken.
Opplysningene om Anne i kirkeboken er:
Dåp nr. 36, fødselsdato 6. mars 1867, dåpsdato 31. mars samme år. Barnets navn: Anne. (det er notert Am. (for Amerika) ved navnet).  Foreldrene var Inderst Lars Pedersen Lindvigshaugen  og hans hustru Anne Johnsdatter.
Opplysninger om kilden:
Oppland fylke, Ringebu, Ministerialbok nr. 7 (1860-1877), Fødte og døpte 1867, side 56.
Lenke direkte til kirkeboksiden.

Det siste beviset på at vi har riktig familie finner vi i utflyttelistene i den samme kirkeboken. Der er den lille familien på tre listet opp som utflyttere til Amerika:
30. mars 1868:
Skom. Lars Pedersen Lindvigshaugen 26 år, og hustru Anne Johnsdatter 23 år, viet 7.1.1868 og deres datter Anne f. 6.3.1867.

Opplysninger om kilden:
Oppland fylke, Ringebu, Ministerialbok nr. 7 (1860-1877), Utflyttede 1868, side 307.
Lenke direkte til kirkeboksiden.

Nålevende slekt i Norge
Det å finne nålevende slekt i Norge kan være en vanskelig oppgave når emigrasjonen var så tidlig som dette. Mange generasjoner har passert, og folk flytter. Flere kilder kan benyttes til å finne generasjoner og familielinjer framover i tid:

Bygdebøker – en del finnes digitalt på Nasjonalbiblioteket, ellers finnes de på biblioteker rundt i landet. Man kan få fjernlånt bygdebøker inn til sitt lokale bibliotek. Snakk med bibliotekaren!
Skifter (finnes skanna på Digitalarkivet)  oppgir arvinger og hvor de befinner seg.
Folketellinger – fram til 1910 – finnes på Digitalarkivet og RHD
DIS-Norges gravminner  (ved å finne en grav kan man ofte få informasjon fra kirkeverge/gravferdsetat om fester av grav. Dette er gjerne nær slekt.
DIS-Norges DIStreff – en database sammensatt av data fra medlemmer i DIS-Norge, her kan man finne andre som jobber med samme slekter.

Og den varianten jeg brukte i akkurat denne konkrete saken, nemlig å søke på DIS-Norges DIStreff. Her søkte jeg på noen av de minst vanlige navnene jeg har funnet i arbeidet med Lars Pedersen og Anne Johnsdatter.  Jeg søkte på Embjør Mortensdatter, og fikk treff med en som har hele familien og mange etterkommere i sitt materiale. Med så mye informasjon i sine slektsdata, var jeg sikker på at han var en slektning.
Hva som skjer med slektstreff osv – ja det kan bare framtiden vise. (Og på denne måten kom Paul til Norge, fikk smake både vær-testikler og smalahove. Men - han gikk glipp av rakfisken....

Slektsforsker-apper - eller: kan vi ringe med telefonen også?

Det kommer stadig flere "apper" til telefonen min. Jeg har kun brukt den til å ringe med noen få titalls ganger, men jeg fikler med den hele tiden!

Den vågne leser så jo at jeg skrev om Arkivportalen.no som har kommet med sin Androide "app" som skal gjøre hverdagen til en arkiv-brukende slektsforsker enklere. Dvs. enklere blir den sikkert ikke, men man kan være arkiv-brukende over alt der man har nett-tilgang med mobilen, ikke bare på pc'n.

Veslemøy som intervjuet meg til Aftenposten i forrige uke, lurte på hva slags "apper" jeg har på min lille røde, til bruk for slektsforskningen og jeg måtte først tenke meg om... det er ikke så mange.

Men noen er det faktisk, selvom jeg ikke har så mye bruk for dem foreløpig.

GedStarPro App...
  • Find-a-grave findagrave.com - denne er ikke helt ferdig enda, men blir sikkert bra
  • DigD - med gravferder og bisettelser for enkelte kommuner, flere kommer.
  • 1BGraves - hvor man er med og fotograferer og transkriberer - denne kan bli virkelig bra hvis mange blir med http://www.billiongraves.com/  denne legger også på gps-koordinater på graven, og viser kart over gravlunder/kirkegårder/cemeteries.
  • GedStar Pro - hvor jeg kan ha slektsdatabaser, så jeg ikke må ha med pc over alt (men det har jeg) - jeg synes denne er litt kålete å bruke, da det er litt jobb å lage fil som passer inn i GedStar Pro. Men når den først er laget så er det greit. Den var veldig ok å ha tilgjengelig når mamma lurte på noe ang. slekta sist jeg var hos henne!
  • FamilyTreeMagazine (PocketMags) hvor man kan lese magasiner - har akkurat lastet ned denne, kostet hele 17 kroner, men det er greit synes jeg). Magasinene er forferdelig tunge å laste ned, så her må man passe på å være på trådløst nett, ikke på mobilnett


Når jeg søker på Genealogy på Android Marked kommer det opp en mengde "apper" som sikkert er nyttige, men det får vente til en vakker dag. Nå er det andre ting som står i fokus. Får legge inn huskeliste i huskelisteappen....


onsdag 12. oktober 2011

Arkiver og biblioteker - "the dusty halls of wisdom"..

I dag har LivO og ego vært på tur, både for å være litt sammen før jeg tar til vett og flyr mot sør, og for å gjøre litt fornuftig når det gjelder både egen og andres slekt.

Høstmorgenen var utrolig vakker, og jeg - etter hele 3 timer søvn i natt- rusla målbevisst mellom småhus og stille gater fra Etterstad(gata) til Gæljeberg. Det er utrolig hyggelig å rusle nedover, kattepuser og kjentfolk, hilser og skravler, det er ei bygd i byen dette Enga som alle kjenner.

I dag også tok jeg bussen fra Galgeberg til Arne Garborgs plass, og rusla forbi Deichman, og over til Byarkivet (Deichman skulle vi på seinere).

En vakker blå høsthimmel over Trefoldighetskirken, en kirke som har huset mange av hendelsene til mine slektninger gjennom tidene.Tippoldeforeldrene mine ble gift her i 1877 og deres første datter, min oldemor som ble født på nedre Hammersborg ble døpt her samme året. Dette er bare 2 av 46 personer i min slektsbase som er døpt, konfirmert, gift eller er begravet fra denne vakre kirken. En vakker dag håper jeg at jeg kan ta turen innom også.

Denne pent kledde karen ønsket meg velkommen inn i Maridalsveien nr. 3, skråla og skravla så det var nesten litt til å bli brydd av! Han syntes nok det var lenge siden sist...

Inne på Byarkivet fikk vi jobbet oss gjennom en haug med folketellinger som vanlig, og heldigvis hadde jeg forberedt meg litt på forhånd ved å jobbe med de skanna adressebøkene som er lagt ut her på Digitalarkivet. 


Liv tok med seg litt om vår felles slekt, og det blir spennende å se hva hun finner ut videre om disse to. Hanna Maria er født i "Värmelan" - og vi får se hva vi finner ut om henne etter hvert. Sjøl jobbet jeg litt med egen slekt og mer med andre sin. Flere bursdager skal feires framover, og da er det ønsker om slektstavler. Det er moro at venner spør om jeg kan hjelpe til med å lage personlige, slektstrelaterte jubileumsgaver! Spennende senere å høre hva jubilantene mener om gavene!!

Etter Byarkivet rusla vi opp til Deichman, for å føle dufta av gamle bøker, støv og sjekke noen bygdebøker. En av jubilantene jeg skal jobbe med framoer har slekt blant annet fra Toten, og på Deichman har de selvsagt nesten komplett samling av norske bygdebøker. Og - takk og lov, det fantes en bok for den bygda jeg trengte starthjelp i - nemlig Eina.

Tittelbladet på boken som sparer meg for timesvis av jobbing

Bygdebøker bygdebøker... Akershus og videre ....




Liv ser etter en bygdebok i det rikholdige utvalget...

En stor gledelig overraskelse på Deichman var at de har fått orden på det trådløse nettet i Lokalhistoriesamlinga. Utrolig flott, tusen takk!! Vi var også innom og kikket på musikkavdelingen, og den er fantastisk, hadde jeg vært en storlytter av musikk, hadde dette vært et helt klart mål for mange spaserturer i byen!



Fra Deichman var neste mål Lunsj. Vi rusla ned Akersgata og hilste på Vg-gutten, laget av gode Merete på Smia Galleri. Det var godt å se at han hadde overlevd 22.7, men han har blitt en fot kortere, håper foten har blitt tatt vare på! Foto: Liv

Etter besiktelse av flere mulige steder, havnet vi på Mona Lisa, som serverer noen aldeles yndefulle deilige pastaretter som smaker skrubbsultne slektsforskere. Etter lunsj og litt avslapping, møttes vi igjen for hygge over en kopp på Vålerenga. Koselig var det!

Dette var vel sannsynligvis det siste besøket i "the dusty halls of wisdom" på denne siden av nyttår...

lørdag 8. oktober 2011

One of my favourite bloggers - Joe Beine

One of my favourite bloggers out there is Joe Beine.

His blog includes both genealogy-news, tips, how-to's, special interest-categories and a lot more. He is on my blog-roll so I get to know when he updates his blog. I got the message today he had updated with links to more death-indices, and I had to look through some of his other categories.... his Fun Stuff is also worth reading!

Joe Beine is not only a genealogist and a blogging genealogist, he is funny to! Use a couple of minutes on this in his "fun stuff"-category,  "20 ways to make genealogy fun" - read and enjoy!

fredag 7. oktober 2011

Hovedutlånet på Deichman åpner til mandan!

Det finnes ikke en stavelse i verdens største ordbok som kan beskrive følelsene som har rast gjennom oss etter angrepet på det aller norskeste av det norske  - demokrati og frihet,  den 22. juli 2011.

Foto: J. P. Fagerback, Juni 2011 (wikipedia)
Et bygg som har vært stengt siden 22. juli 2011 - og som resten av landet ikke har tenkt så hardt på, er Deichamanske bibliotek (hovedutlånet) på Arne Garborgs Plass. Dette fantastiske grønne bygget. Jeg prøvde å ta et bilde da jeg gikk forbi i dag, men det ble ikke noe av.Biblioteket har vært stengt siden 22/7, og har vært et enormt savn for meg som synes det er hyggelit å rusle ned til byen med pc på ryggen, og tusle gjennom "the dusty halls of wisdom".

foto: meg selv
Begynnelsen på Norges største folkebibliotek var en testamentarisk gave fra kanselliråd og verkseier Carl Deichman. Han hadde en stor boksamling, ca 6000 bind som han testamenterte til den Christiania. Den lesende befolkningen må ha vært lykkelige! I tillegg til bøkene hadde hr. Deichman en pengesum som ga grunnlaget for å tenke tanke på å lage et offentlig bibliotek. gaver fra flere andre av byens bedre stilte, la grunnlag for Christianisas første offentlige bibliotek, og navnet på donatoren ble selvsagt brukt - og er det navnet alle bruker på biblioteket, 

hei, skal du på Deichman? Ja - skal på Deichman. Må levere en bok på Deichman, skal på Deichman og sjekke noen slektsbøker... må på Deichman og sjekke en gammel avis... 

Jeg tok et kjapt søk i bloggen min, og fant ut at dette er innlegg jeg har nevnt denne institusjonen over alle institusjoner tidligere


Jeg har allerede fått beskjed fra venner i bibliotekmiljøet, og jeg er selvsagt medlem av Deichmans Facebook-gruppe. Men - dette forteller for alvor at det skal skje noe på mandag!  Deichman åpner dørene sine på mandag 10.10. klokka 10!! Dette er julaften! Større enn julaften!  Og jeg skal dit, banna bein!


Ses vi på Deichman? De har veldig god kakao dersom det er surt ute!! (og de siste 2 åra har kafeen tatt kort også, så da er det enklere å stikke oppom og ta en liten rast!

torsdag 6. oktober 2011

Arkivportalen som "app" på mobilen! (og jeg er kjendis for en dag)

I går ringte en utrolig hyggelig dame fra Aftenposten til meg (det vil si - hun ringte først på tirsdag  kveld mellom forrett og hovedrett mens jeg satt med gode venner på Vålerengas Perle - Smia Galleri og nøt en utrolig deilig middag med Kåre Garnes' trio (lun jazz) til dessert...

Men altså - i går ringte hun igjen og vi hadde en lang og hyggelig prat om slektsforskning generelt og slektsforsningsteknologi spesielt. Journalisten kunne nemlig fortelle at Arkivverket med Riksarkivet i spissen i dag ville lansere Arkivportalen.no som en telefon-app! Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt Arkivportalen.no på pc så mye en gang, så dette er jo en helt ny og spennende tilleggstjeneste fra verdens beste arkivverk!

Arkivportalen.no har vært på nett en stund, og mange har vært nødt til å finne ut av hvordan man gjør dette med å bestille arkivmateriale på forhånd, før man drar til "the dusty halls of wisdom".   Nå kan man altså gjøre det via telefonen, og det kan jo være nyttig dersom man faktisk ikke har med seg pc'n over alt slik som jeg har for uvane å gjøre. (har et ekstra søkk i skuldern til pc-veska). Det nye systemet hos i hvertfall Statsarkivet i Oslo og Riksarkivet gjør at man bør være veldig godt forberedt på hva man skal jobbe med, da arkivalier blir hentet opp hver 2. time, så det kan bli lenge å vente om man ikke har gjort hjemmeleksa. Dette kan være utrolig vanskelig å forstå for f.eks norsk-amerikanere som er innom som snarest, de har jo ikke hatt anledning til å forberede seg, eller bestille arkivalier på forhånd. Jeg håper og tror at skrankepersonalet hjelper dem og ser mellom fingrene med denne strikse regelen. (Jeg har sjøl fått ekstra service på sparket, så jeg vet det går an :)

Nå har altså Riksarkivaren fått  ny mobil av sine ansatte for å være med på utviklingen (står å lese i dagens Aftenposten (papir/pdf-utgaven), og han kan bruke arkivportalen.no på t-banen på vei til jobb!

Det skal bli spennende å se hva jeg får til med app'en - mulighetene til å bestille digitale kopier av en arkivsak skal være til stede, og kunne lastes ned for å se på på mobilen. Spennende, dette skal jeg altså prøve ut. Lurer på hvor lang tid det tar fra jeg bestiller en arkivsak til jeg får den digitalt på mobilen... og hvordan det funker - skal de lete etter min sak, så skanne den, og så legge den i min tralle? Eller vil det kun være det som allerede er digitalisert? Jeg får jobbe meg inn i materien. (Artikkelen ligger dessverre ikke på nett-utgaven av Aftenposten, og jeg tar ingen sjanse på å legge den her pga opphavsrett)

Etter den hyggelige telefonsamtalen, kom Veslemøy Østrem opp til Vålerenga for å ta bilder! Utrolig hvilken jobb som blir lagt i bare 2 små avsnitt. Men det var hyggelig og vi møttes utenfor Vålerengens vakre kirke i høstfargene. 

Journalisten viste også at hun hadde satt seg inn i både foreningen vår og annet, og hun fortalte at hun har tenkt å gjøre noe ifht. Slektsforskerdagen også, noe som vi alle setter stor pris på! Som jeg sa til henne, vi slektsforskere liker blest om hobbyen vår. Dvs. Slektsforskning er ikke en hobby, det er en diagnose ;)

Foto av meg og min lille venn HTC Incredible (rød) er altså tatt av Veslemøy Østrem.










lørdag 1. oktober 2011

Dugnadsånd på nett!

Å være med i dataregistreringsarbeid for å gjøre livet enklere for den generelle slektsforsker og meg sjøl er noe jeg egentlig alltid har vært med på. Enten veldig aktivt, eller kanskje bare på sidelinja.

Det første prosjektet jeg var med på, var å dataregistrere en kirkebok for Sagene her i Oslo. Dette var et pilotprosjekt, hvor vi fikk kirkebøkene skannet og lagt på cd istedet for å få det vi skulle registrer printa på papir. Sparte nok en skog eller to da ja! Kirkeboken for Sagene ble korrekturlest, og så lagt ut på Digitalarkivet, til glede for alle som har slekt fra bydelen! (Du kan se denne kirkeboka her: Døpte i Sagene 1880-1891.

Etter dette arbeidet var jeg med på oppstarten av Kristiania 1923-tellingen, som jeg har skrevet mye om. Ser at mye kan fanges ved å søke på "Kraft" på bloggen min.. Etter at ting endret seg i heimen, og vi nå farter mye i utaskjærs, har jeg valgt å gi fra meg alle tøyler til Liv som styrer prosjektet med hård og kjærlig hånd. Og det går veldig framover!  Etter hvert som noen tusen navn blir ferdig, blir tellingen mer og mer komplett ute på Digitalarkivet.

Så har det vært småprosjekter innimellom, en jobb som er på gang nå er ferdigstillelse av ei dåpsbok for Grønland, hvor korrekturlesingen er ferdig, og oppretting er på gang. Dette er nesten 5000 dåpsinnføringer, og registreringen er gjort av flere personer, og det er en del å rette opp. I tillegg er mangler det et par år. Dette blir et av mine vinterprosjekter, jeg tar med meg hele greia så jeg har noe å gjøre på regnværsdager under palmene.

Et siste spennende prosjekt som har gått over noen år, og som jeg sporadisk har vært med på som vanlig slave, er ferdigindexeringen av den landsomfattende 1875-folketellinga. Jeg aner ikke tall på hvor komplett denne er ute på nett, men det manglet mye. Nå er Akershus (inkludert Aker) komplett, når man tar med det som ligger både på Digitalarkivet og RHD, samt på Familysearch. Flere andre kommuner er også lagt på ut Familysearch, og etter hvert vil dataene komme på en av våre egne databasesøkesider. Gleder meg (for søkemotoren til Familysearch er ikke så god som de vi har på våre sider i Norge).

Innimellom tar jeg en "batch" og jeg ser jeg har registrert noen titalls navn i dag på en halvtime. Kjempelett, og morsomt! Man kan velge å være "online" eller laste ned og være "offline". Så dette er faktisk noe jeg laste ned og kanskje gjøre på kanoen over dammen, det er 7 dager ute på den blå bølge i strekk.....

Lyst til å prøve deg på 1875-tellingsregisrering? Det er utrolig enkelt å komme igang, les litt her da vel!

Les mer om prosjektet, som er et samarbeid mellom DIS-Norge, LDS og RHD (Reg.sentralen for historiske data i Tromsø)