lørdag 30. juni 2012

DISchat er fremdeles et godt sted å være - stikk innom da!

Ungdom hjertelig velkommen til et trygt chattemiljø!

For et par år siden skrev jeg om en av de beste møtestedene for slektsforskeren, nemlig DISchat. Jeg så plutselig at innlegget er et av de flere som har blitt borte fra blog-arkivet, så jeg tenkte jeg skulle re-poste det. Blant annet fordi vi ønsker flere nye fjes på DISchat, og vi ønsker at "gamle fjes" skal komme tilbake. Vi begynner nemlig å bli noe få hverdagsgjester. Skoleungdommen har blitt travle studenter, og er blitt mer sjeldne, men kanskje dette innlegget viser andre unge at det finnes et "moderne" sted å møte andre artsfrender? Besøkene på bloggen min viser at det er enormt med slektsinteresse der ute, så kanskje om dere får vite litt om dette lille slektsforskerparadis, kommer innom?


Så - jeg gjentar meg selv - og så får heller de som har lest dette før gjøre som de gjør i Friidrett - hoppe stav eller tresteg over dette innlegget! :D Jeg har valgt å ikke endre noe - selvom altså litt har endret seg i de to årene siden jeg skrev dette - men jeg ser at essensen er der.

Dette skrev jeg i oktober 2010:
  • De fleste av de som følger med på min blogg, er slektsforskere (noen kaller seg noe annet, men de er slektsforskere uansett for meg. Den diskusjonen får vi ta over en øl en annen gang).
  • De fleste av de slektsforskerne som følger min blogg, er DISmedlemmer. (noen er det ikke, og det er jo frivillig, men jeg synes du bør melde deg inn om du ikke er....)
  • De fleste DIS-medlemmer som følger min blogg har vært innom DISchat (men ikke alle, og det
  • synes jeg de skal.....) 
  • De fleste DISchattere er medlemmer av DIS-Norge, men slett ikke alle (dette betyr at dersom du følger min blogg, er slektsforsker, ikke medlem av DIS-Norge og ikke har tenkt å bli det enda, kan du allikevel komme på DISchat).

Ok. DISchat.
Mye er sagt om “chatting” - “chatrooms” og andre skumle nettmøtesteder. De skumle stedene skal jeg la ligge i fred, de får politi og andre myndigheter ta seg av. De får også masse gratis presse i de aviser man enten må betale for, eller plages av reklame med. Men, DISchat, den er helt uskummel!
Fri for skumle menner og skumle damer, og full av hjelpsomme slektsforskere!

Hva chatten kan gjøre for deg?
Og hva du kan gjøre for chatten?

Vi slektsforskere liker å yte og å nyte. Så da tenker vi begge veier. Man kan vel oppsummere praten på
DISchat til disse punktene:
DISchat-døgnet:

Kaffeslabberas på morraskvisten med både litt avislesing og lett slektsprat. De skikkelig morrafriske kommer på i sekstiden, tar en kaffekopp med andre morgenchattefugler, før de tar buss eller tog eller fly eller sykkel til jobb. Bloggene blir lest og oppdatert, og epost blir lest, alt sammen i et slags “chattefellesskap” - selvom man kanskje ikke sier noe. Man er allikevel der! 

Formiddagen  
er ofte stille, men de som er hjemmeværende, trenger kanskje tydehjelp på egetslektsmateriale, eller de sitter med kilderegistrering. 

Da er det godt å ha “tydere” på chatten, slik at øyeblikkelig hjelp kan fås. Folk som er på arkiv /museums/bibliotekbesøk kommer innom og spør ofte om det er noen som har behov for oppslag
i en kilde. På dagtid er også DISkontor jentene tilgjengelig - om enn ikke for direkte prat alltid, men det er fullt mulig å få tak i dem. En super tjeneste for medlemmene.
Ettermiddagen 
begynner skoleungdommen å komme på plass, lett ertete tone men også med slektsprat. De unge trenger også tydehjelp, eller de forteller gledestrålende om besøk hos slekt med mp3-båndopptaker og digitalkamera. Resultatene blir ofte blogget eller vist oss på annen måte. 

Kveldene
er mer travle, slektsspørsmål hagler, man tyder for hverandre, oppslag i en bygdebok her, hjelp til å finne en kirketilhørighet til en gate i Oslo, forespørsler om noen skal på arkiver neste dag, Gedcomproblemer, man får løsning på hvordan man sletter en feilplassert tippoldemor eller man kan få tak i DIStreff-guruene eller andre guruer i foreningen. Noen kvelder i året er mindre slektsrelaterte enn  andre, Grandprix-fester, sportsfinaler og annet er lov om man ikke “forstyrrer” den generelle slekts- freden.
Natta
er til for de som ikke får sove, og de som sover om dagen, de som bor i utlandet. Noen ganger kommer en norskamerikaner innom og trenger hjelp til å finne familien, vi har faktisk kunnet hjelpe flere, og jeg har selv fått en ny slektning Viola via DISchat (hun bor altså i USA). Vi har sjøfolk,  nordmenn i utlandet (både Sverige, Spania, USA og Bergen er representert). Det er stadig folk innom.

Som du kanskje skjønner, er altså DISchat en kanal full av hyggelige folk, og mange av oss har vært
på kanalen i mange år. Derfor blir det lett til at vi kjenner hverandre veldig godt, og tonen blir ofte familiær. Mange har jo også i årenes løp funnet ut at de faktisk er i slekt! 

Men, ikke la deg skremme. Kommer du inn, og du synes vi er veldig interne, så kremter du og så
sier du “Hei, jeg er her for første  gang”.... som regel kommer en av oss deg i forkjøpet og ønsker deg velkommen. Ha gjerne et slektsproblem for hånda, det kan være greit å ha noe å “bli kjent på”..... og -  husk! Kaffekoppen! Du blir sittende :-)

Har du lyst til å bli bedre kjent med oss, forske slekt sammen med oss, få hjelp, hjelpe til, få tips og  råd, være med og tipse og råde, få innspill til egen slektsforskning og informasjon om DIS og  foreningens arbeide? Kom deg til DISchat! Du må ikke være medlem, kom innom og se hvor  hyggelig vi har det! 


Gå inn her: http://www.disnorge.no/irc/  - legg inn fornavnet ditt og den  første bokstaven i etternavnet
ditt.  Da kommer det opp en “javaapplet”  som hjelper deg å kommunisere  med oss!


Hopp i det, bli med i fellesskapet du og!

tirsdag 19. juni 2012

Statsarkivet i Kongsberg med lørdags-aktiviteter!

Foto: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg
Et av mine mange favoritt-arkiver er Sta(t)sarkivet i Kongsberg. Litt utenfor alfarvei,  men vakkert beliggende ved høgskolen, med utrolig hyggelige lesesalsvakter og arkivarer, valfartet min venn og slektning Liv og jeg dit stadig for å finne ut om våre Buskeruske slektninger. De siste årene har det ikke blitt noen tur til SAKo, men jeg får stadig god hjelp via e-post om jeg trenger det. Og alltid raskt!

SAKo har som de andre arkivene nå en egen lekegrind på Facebook, og der snappet jeg for en liten time siden opp at de kommer til å redusere antall åpne lørdager i måneden, men til gjengjeld vil de lørdagene de har åpent være "tema-dager", hvor de har økt bemanning og fokus på et spesielt emne som kan være av stor interesse for slektsforskere på alle nivåer.

SAKo har arkivene fra Buskerud, Vestfold og Telemark, men siden DIS-Kongsberg er involvert i aktiviteten, vil det være mulig å få hjelp til å komme igang med søk på nett i andre deler av landet, tips og vink om slektsforskning generelt. DIS-Kongsberg stiller med representanter med god erfaring i slektsforskning.


Det er åpent disse lørdagene 10-14, og gratis kjeks og kaffe. Har du større behov i matveien, bør du ta med matpakke.

Program for høsten 2012 ser riktig så spennende ut:


1.9 Slektsforskning, også for nybegynnere
6.10 Dødsfall og arv
3.11 Straff og forbrytelser
1.12 Eiendom og tinglysning



Sakset fra Statsarkivet i Kongsberg - facebook.
https://www.facebook.com/pages/Statsarkivet-i-Kongsberg/236744383066729 


Om du skal på arkivene i sommer, anbefaler jeg deg å lese dette

fredag 15. juni 2012

Et fengslende blogginnlegg - eller: Fanger og fengsel i to tider


De siste ukene har jeg jobbet med et par utrolig interessante saker. Helt uavhengig av hverandre, har også begge sakene ført meg inn i en helt ukjent sfære, nemlig fengsler, domstoler og kriminalsaker, men på to vidt forskjellige måter.

Begge sakene er omhandler fysisk det samme fengselet, men i den første saken (1855-1865) var det Christiania Tugthus, i den nyere saken (1909-1914) Landsfengselet for kvinner. Se bilder hos Riksarkivet her

Landsfengselet for kvinner
(tidl.Tukthuset) i Kristiania, gårdsrom (eier: Riksarkivet - om bildet se nedenfor)

Fangeprotokollene og Domsaktene
Gammel sak - "uægte børn og conkubinat".
I den ene saken, som går fra ca 1855 til 1865, er hovedpersonen en kvinne som får minst 6 barn uten å være gift, 3 av barna med samme barnefar, de tre andre barna har forskjellige fedre. Hun får først en fengselsstraff på 6 måneder for "at la sig besvangre af 3 forskiellige mænd....". Så noen år etterpå må hun igjen til Tugthuset, denne gangen for "conkubinat" og at hun får 3 barn - denne gangen med samme far, de var datidens samboere (men dette var jo fysj). Mannen blir også sendt til Tugthuset i Christiania med en dom på 8 måneder, av samme grunn. Men han får lavere straff!

Domsaktene ligger i pakker, som er
"stappet" ned i seker.. trangt ja!
Her har jeg fått veldig god starthjelp av Statsarkivet til å komme igang. Utgangspunktet var at jeg hadde funnet den domfelte kvinnen i Tugthuset i folketellingen for 1865. Ved å først finne personen i Fangeprotokollene, hvor det også finnes litt opplysninger om ekteskap, antall barn osv, fant vi også nr. på de domsakter som omhandler avhør, vitneforklaringer og dommer. For å kunne gå inn i disse arkivene, måtte jeg først vite ca når personene ble satt inn.

Disse protokollene er skrevet sirlig inn i kronologisk rekkefølge, etter hvert som de ankom fengselet.  I protokollene var det så henvisning til nr. i domsaktene. Domsaktene ligger i pakker, nummerert på baksiden av omslag, og er ganske greie å finne fram i.

Flere titalls sider er avfotografert. Disse skal gåes gjennom. Det blir for mye å transkribere, men jeg tenkte å ta et utdrag av det som er interessant. Det er mye gjentagelser og juridiske uttrykk som ikke er interessant for en vanlig person. Men - det er artig å lese transportordre som forteller om utseende, kjennetegn, påkledning osv, andres utsagn om personlighet og kvaliteter. Altså også en kilde til mer "kjøtt på beinet" som vi slektsforskere så ofte ønsker!

Tugthusets arkiver inneholder mengder med serier fangeprotokoller, disse har opplysninger som: dato for innsettelse, dom, klær og eiendeler de hadde både ved ankomst og hva de fikk med ved løslatelse. Det finnes også protokoller over fangenes vandel. Fangene fikk et nr. ved ankomst som de beholdt hele fengslingstiden. Dette gjør det greit å finne fram i alle de forskjellige protokollene og arkivmappene. I statsarkivene finnes materiale etter festningenes slaverier og arbeidsanstaltet, tukthus, tvangsarbeidshus, distriktsfengsler, kretsfengsler og hjelpefengsler.

Nyere sak - ender med benådning i 1914

Protokol - Besøg og breve
Landsfengselet for Kvinner 1882-1926
I den andre saken, (selve saken sier jeg ikke noe om, den involverer nær slekt til nålevende personer) var det mer alvorlige kriminelle handlinger som lå til grunn for fengsling og her i "Landsfengslet for Kvinder". Utgangspunktet mitt her var funn i folketellingen for 1910, hvor en kvinne var innsatt i Landsfengselet for Kvinder. Ved god hjelp av ansatte på Riksarkivet fikk jeg se Fangeprotokollen som omtaler den innsatte gjennom hele perioden (5 år) hvor fengselspresten noterer om samtaler med henne, og hvordan hun jobber seg gjennom tiden i fengselet. Hun blir så benådet av Kongen i 1914. I denne saken må jeg til Statsarkivet i Trondheim for å lese domsaktene, , men mye var å finne på Riksarkivet også.

Blant annet en brev/besøksprotokoll fortalte at den innsatte hadde hatt besøk av flere personer, og at hun skrev flere brev ut. For å finne ut om den nevnte benådningen måtte jeg igjen ut i skranken. Ved å slå opp i boken "Håndbok for Riksarkivet" - i registeret bak fant :

"Benådninger" -
1819-1831 - Jus - Sekretariatet
1831-1925 - Jus - Kriminalktr.
1925-1960 - Jus - Fengselsstyret.

Det var altså Justisdepartementet  - Kriminalkontoret som hadde disse sakene. Igjen inn i håndboken, Justisdept. på side 106, bla litt fram, og der fant jeg informasjon om Kriminalkontoret A 1831-1925. Arkivet utgjør 220 hyllemeter med protokoller, journalsaker og emneordnene saker. Foruten vanlige protokollserier (referatprotokoller, kopibøker og journaler) finnes en egen serie på 24 protokoller over benådningssaker mellom 1827 og 1925!  

I denne protokollen var det beskrevet hele hendelsesforløpet til den domfeltes handlinger (som førte til en 15 års dom). Benådningen er rett og slett begrunnet med hundreårs jubileet for 1814, og avgjort av kongen:
Avgjort av Kongen!

Jeg har nå begynt å finne fram i Arkivportalen, men jeg må innrømme at for en som er lysegrønn, eller ikke har Håndbøkene for arkivene i hule-hyllen.... kan det være vanskelig å finne fram uten å bli leiet av en større bror.

----

Kilder:
Egen viten
Liv Mykland, Håndbok for brukere av Statsarkivet (Universitetsforlaget 2005)
Knut Johannessen o.a. Håndbok for Riksarkivet (Ad Notam Gyldendal 1992)
Bildet av Landsfengselet for Kvinner:
Fotografiene er fra Fengselsstyrets arkiv (S-1043). Fotografnavn er ukjent.
Arkivreferanse: Riksarkivet, S-1043Ua6_040
Eier av fotografiet: Riksarkivet

lørdag 9. juni 2012

Google slekta!

Jeg har satt meg fore å prøve å få inn en time eller to hver dag med egen slektsforskning, det blir alt for mye "andres" for tiden.

I dag så jeg på noe Nordlands-slekt på "Persen" (mannen i huset) sin side - han har en bestemor med røtter på Tjøtta. (Vi fleiper stadig med at gubben er i slekt med Hårek fra Tjøtta!

Pers tippoldefar Johan Olai Larsen f. 1837 bodde på Lisø og hadde 10 barn, med 2 forskjellige koner. Kone nr. 1 har jeg veldig god kontroll på (tippoldemor), men konemor nr. 2 manglet jeg dødsdato på. Jeg jeg visste at hun var død før 1900 (ikke i folketellinga 1900)  og etter 1875 (var i folketellinga 1875). "Bare" 25 år å lete på!

Jeg har nå begynt å bruke Google veldig aktivt i søk på slekt, både "gammel" og litt "nyere" - mange legger ut slekta, og det kan gi gode tips om hvor man skal lete etter informasjon. (Jeg tar ALDRI andres arbeid for god fisk, den skal gåes etter i sømmene og skal lukte godt, med kildehenvisninger og dobbeltsjekkinger før jeg klapper meg sjøl på skulderen og sier ok.

I dag tok det meg 5 minutter å finne dødsdato - som jeg altså kunne regne med å lete en stund etter....

Googlet "Maren Dorthea Gabrielsdatter" , ja jeg satte anførselstegn i begge ender for å være spesifik i første søk,  og voila! Dette var vel nesten for godt til å være sant? Neida...
utklipp av søkeresultatet fra Google

Akkurat dette var faktisk historien til Skålvær kirke, og oversikt over de som var begravet der. Og en av dem var altså Maren Dorthea Gabrielsdatter, f. 1837 på Offersøe, og døde på Lisø i 1891. Dette sparte meg for leting gjennom 15 år!


Det var så en smal sak å gå i kirkeboka for Tjøtta, den viser helt klart at dette var "min" Maren Dorthea:
 
 
Kildeinformasjon: Nordland fylke, Tjøtta i Tjøtta, Ministerialbok nr. 817A04 (1878-1907), Døde og begravede 1891, side 364.  

 

Helt til høyre på side 2 står det at hun var begravet på Skålvær kirkegård. Navns nevnelse av mannen, at hun var født på Offersøe og døde på Lisø, gjør at jeg er helt sikker på at dette er "min" Maren Dorthea.

Jeg ble veldig glad når jeg i tillegg fant Johan Olaus Larsen i den lista fra Skålvær, (selvom jeg visste når han døde) - da har jeg dem sammen på samme kirkegård, kanskje i samme grav?

Så - ikke glem å google slekta, kanskje du finner annen morsom informasjon, de kan jo være nevnt av andre!

Så - Google er din venn også når du leiter etter slekta!

torsdag 7. juni 2012

Thekla i 1940-census!



Jeg har tidligere skrevet om min tippoldemors tre søstre, som alle tre dro til "the land of hope and glory".

Den pågående indexeringen av 1940-tellingen vil kanskje kunne kaste lys over hva som skjedde med Selma, som ikke har vært enkel å få oversikt over. Men, jeg har i hvertfall nå funnet Thekla, som jeg visste bodde i New York (Brooklyn) - og døde der i 1954 (begravet på Green-Wood cemetery sammen med mannen, og omkranset av mange norske og svenske navn på gravstenene).



Dette er hvordan Thekla Thurell er indeksert på Ancestry: (klikk for større bilde)




Og - selve skjemaet kan ses her. Ingen spesiell ny informasjon, jeg visste jo om hennes liv fra før. Men artig å se henne i census-skjemaet! (klikk for å se skjemaet større)  Thekla er på linje 21.

Source Citation:
Year: 1940; Census Place: New York, Kings, New York;
Roll: T627_2570; Page: 62A; Enumeration District: 24-936.


Det er et rotte-race som foregår for tiden, hvem blir ferdig med indekseringen av 1940-census? Ancestry.com eller Familysearch-samarbeidet?  Jeg tror faktisk at Familysearch ligger hakket foran, det er interessant å se kartet hvordan de ligger an!

Så venter vi bare på flere stater, slik at jeg etter hvert kanskje finner Selma (om hun levet til 1940 - det er det ingen som vet foreløpig).