onsdag 24. oktober 2012

DIS-Norges gravminner - eller: for en service!

www.disnorge.no/gravminner
DIS-Norges database "Gravminner i Norge" øker stadig i omfang. Nesten hver dag blir databasen oppdatert med bilder, korrigeringer, eller hele nye registreringer fra kirkegårder og gravplasser. Den frivillige innsatsen er enorm!

I skrivende stund var statistikken på den offesielle forsiden
2.339.085 gravminner registrert
1.201.779 gravminner med bilde
(til sammenligning, jeg skrev om Gravminner 4.12.2008 da så statistikken slik ut:
1794401 gravminner registrert.
658443   gravminner med bilde.
(Kilde: disnorge.no/gravminner)

Gravminnebasen er en fantastisk kilde til å finne slekt som flyttet på seg, eller kvinner som byttet navn ved ekteskap. (Jeg skrev om folk på flyttefot i et tidligere innlegg her) hvor jeg også skriver om akkurat det med å finne de som endret navn.  (Bare husk at søkemotoren for tiden ikke håndterer søk  hvor man bruker "inneholder" - du må bruke = eller "begynner med")

En annen viktig måte å bruke informasjonen fra Gravminnebasen på, er å kontakte gravferdskontor/kirkekontor for å få navn på fester av graven. Disse er jo som regel nære slektninger, eller gode venner som kan fortelle om slekt.

Det er forskjellige regler for dette hos de forskjellige kommuner og kontorer, noen forteller deg hvem som fester graven, noen har ikke lov til dette. Men noen hjelper til på sin måte om de kan.

Så grunnen til at jeg skriver dette innlegget:
Astrid - med bloggen "Of Trolls and Lemons" har mange norske slektninger ("Troll-linja"), og søkte på Gravminner etter noen av dem. Her fant hun familien sin, men kirkegården de er begravet på, er ikke fotografert. Så Astrid spurte meg om hjelp.

Først ringte jeg kirkekontoret, for å ikke kjøre bomtur. Gravene vi snakket om var nemlig veldig gamle (1915 og 1922). Den utrolige hyggelige sekretæren på kirkekontoret, søkte og søkte, og fant ut at det var mange flere navn enn bare de Astrid lurte på i de gravene det var snakk om. Sekretæren kunne ikke fortelle meg navnet på festerne (hun hadde ikke lov) - men hun hadde lov til å ringe dem. Og det gjorde hun, men de var dessverre bortreist. Sekretæren skulle i et møte dagen etter i kirken, så da skulle hun stikke bort og sjekke gravstenene, for å se hva som sto på dem.

I dag ringte telefonen, og en morgenfrisk dame fortalte at det var nok som vi fryktet, gravene til Astrids slektninger var slettet, og gravene brukt til andre. Ingen av Astrids slektninger sto på steinen. Så da var dette til hjelp, både for Astrid og kirkekontorets dårlige database, de skulle følge opp saken med de eksisterende festerne, og få bekreftet om det var en slettet grav som var blitt brukt om igjen, eller om det var familie. Det er nemlig ikke merket "slettet" på noen av de gamle registreringene i basen til denne kirken.

Men - takk for hjelpen! Det er utrolig hyggelig å ringe når man opplever en slik service!

Obs! Søker du etter graver i Oslo, kan gravferdsetatens egen base også benyttes, da den er oppdatert til dato (men den inneholder ingen bilder). Denne basen inneholder kun eksisterende graver.
Begravede I Oslo finner du her

lørdag 20. oktober 2012

Kilder kilder kilder kilder!

Mikrofilmede adressebøker, en kilde....
Jeg har tidligere skrevet om at det stadig kommer spørsmål fra venner og kjente om hvordan de kommer i gang med å finne slekta. Blant annet har jeg ett innlegg her. 

I dag kom det inn en på DISchat som minnet meg på noe jeg fremdeles sliter med, nemlig oppstarts-iveren. Å samle så mye som mulig så fort som mulig... uten en eneste liten tanke på å notere kilder eller opphav til opplysningene.

Dette straffer seg veldig i ettertid, dersom man faktisk må gå sin slektsforskning nærmere etter i sømmene for å få bekreftet om det man tidligere har gjort er rett....

Så - uansett hva du finner/får av informasjon: Noter hvor du får dette fra. Får du vite noe om oldefar av tante Magda på telefon den 22. oktober 2012, ja da noterer du det sammen med den opplysningen du fikk av tante Magda. Har du slektsprogram, legger du selvsagt inn alle kildene systematisk. Prøv deg fram hvordan dette funker i ditt program, slik at dette blir en grei rutine, og enkelt å finne fram i.

Husk at bare selve lenken til f.eks nettstedet du fant en opplysning ikke er bra nok som kildereferanse. Lenker har en tendens til å dø, eller er helt uforståelige på papir om det ikke er en beskrivelse av i tillegg. Du må altså ha med beskrivelse/henvisning til selve kilden, altså boken, protokollen, esken osv, slik at det går å finne det igjen. Egentlig skal din kildehenvisning være så bra at en fremmed skal kunne se på din henvisning, og se hvordan/hvor/når og hva slags medie kilden finnes på. Men uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!

Hvorfor det er så viktig å vite om en opplysning kommer fra en telefon med gamle tante Magda eller fra f.eks. en kirkebok? Tante Magda kan huske feil, eller hun vet ikke alt, eller hun vil ikke fortelle alt hun vet.  Kirkeboka kan også ta feil, men da ser vi opplysningene med egne øyne, kan sammenligne med det tante Magda har fortalt, kanskje gå inn i flere kilder og bekrefte/avkrefte en historie eller teori.  (vi går ut fra at kirkeboken/annen primærkilde er korrekt, men det viser seg gang på gang at det også er feil der, men dette er tema for en annen dags blogginnlegg).

For eksempel kirkebok:
Dette er henvisning til selve boken:
Kildeinformasjon: Østfold fylke, Aremark, Ministerialbok nr. III 1 (1814-1834)
Dette er den permanente lenka til f.eks. en dåps-side:
Permanent sidelenke:   
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=341&idx_id=341&uid=ny&idx_side=-4
eventuelt kan man bruke lenka til bildefilen, den er ikke så "grisete".
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg

Om man velger å bruke den permanente bildelenken, kan man skrive følgende kode rett etter lenken i nettleseren, for å få opp protokollen (se det i kursiv med rødt)
Permanent bildelenke: 
 http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg?visbok=ja

hvis du i tillegg legger inn en detalj som forteller sidetall, årstall og gjerne også linje/innføringsnr. vil det være lett som plett å finne tilbake. 
Kildedetalj: Fødte og døpte 1814, side 1-2 nr. 3 (Inger) 

NB - om lenkene: Det viktige med de lenkene du ser over, er at de er permanente, det vil si at de er lovet å bestå på den måten, i overskuelig framtid. (Så får vi jo se om det stemmer) - om de da ikke skulle bestå, har vi altså informasjonen om selve kilden, som kan hjelpe oss til å finne tilbake til opplysningene vi fant, og som vi kanskje vil se igjen! 

Jeg har laget ett innlegg på Slektsforum som forteller om hvordan du finner de permanente lenkene:


utsnitt av kildelisten i mitt program, Legacy
Dette er bare en måte å gjøre ting på, man må finne den metoden som er best for seg selv, og som fungerer best i eget slektsprogram. Men husk i tillegg at det skal være et system som andre kan skjønne noe av. Det kommer kanskje noen etter deg som har lyst til å fortsette ditt arbeide, eller du skal dele ditt arbeide med en slektning? Det viktige er at du noterer kilden, og er systematisk og logisk! 

Moralen i dette innlegget: 
Uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!
 

 

fredag 19. oktober 2012

Hvem er medlem av en forening? Jeg er!!!

Slektsforskervenn Vidar spurte i sin blogg for en stund siden "hvem er medlem av en forening"

Jeg rekker hånda høyt i været! Jeg er medlem av mange faktisk! De fleste av mine foreningsmedlemsskap er vel for å si det sånn mer "støttemedlemskap" enn noe aktivt, men jeg er nå medlem, og betaler min kontingent, og koser meg med medlemsblader og annet som blir begått av de forskjellige foreningene.

Jeg er selvsagt medlem i DIS-Norge, Slekt og Data, noe jeg er stolt og glad over. Her har jeg også vært aktiv i mange år, om enn ikke tillitsvalgt de siste åra.  Via DIS-Norge er jeg tilknyttet DIS-Oslo/Akershus, siden jeg bor i Oslo. Jeg kunne imidlertid kanskje like gjerne vært tilknytta Buskerud om jeg ønsket, siden jeg også har slekt der, men den lokale tilhørigheten her gir meg informasjon om hva som skjer i det lokale, og mulighet til å hjelpe og være aktiv der jeg kan når jeg er hjemme i Norge. Medlemsskapet i DIS-Norge siden 1990-tallet har også gitt meg mange gode venner.

Jeg er også helt selvsagt medlem av Vålerenga Historielag, noe som også er naturlig siden jeg både er glad i lokalhistorie, synes bydelen vår er helt fantastisk, og jeg har mange gode venner i laget. Pluss at huset vårt ble bygget i 1879. Jeg har vært aktivt med som tillitsvalgt, men trakk meg ut for noen år siden da det ikke er enkelt å kombinere styremøter i Norge med solsenga i Englewood..

Englewood Genealogical Society FL er også et selvsagt valg, siden jeg altså bor der halve året. Dette like mye for å være med i et miljø av likesinnede, kunne gå på foredrag og møter, og i tillegg har vi startet en Special Interest Group for Scandinavia, hvor jeg hjelper til med oversetting, kirkebokleting, metodikk osv. Dette er en veldig fin måte å skaffe venner på også!

I USA er jeg også medlem av APG - Association of Professional Genealogists, 
et medlemskap som allerede etter en liten måned ga både interessante forespørsler, og ny lærdom. Denne foreningen kommer jeg til å "bruke" mer når jeg kommer over til USA, da de har både diskusjonsmøter online og andre former for kontakt som er enklere når man er i samme tidssone.


Tilbake til Norge og en annen flott forening jeg er medlem av, men akk så lite aktiv i, nemlig Norsk Slektshistorisk Forening. Jeg koser meg med Genealogen når det kommer ut, og har faktisk funnet egen slekt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Ellers må jeg innrømme at jeg her er mest støttemedlem. Men det er fint å kunne følge med i hva som skjer, og NSF gjør en flott innsats for å tilgjengeliggjøre litteratur på nett bl.a.

Siden jeg har en linje strakt inn i Ringerike, måtte jeg også bli medlem i Ringerike Slektshistorielag. Her er jeg også et ganske så passivt medlem, Men Hringariki er et fabelaktig medlemsblad hvor slekta vår flere ganger har blitt behandlet.

Med svenske aner på både mors- og farssiden, er det også naturlig at jeg er medlem av noe i Sverige. Jeg har i flere år vært medlem i Gränsbygdens Släktsforskare, som også gir ut et fint medlemsblad. Her er jeg nok også ganske så støttemedlem.

I tillegg er jeg medlem i Genealogiska Föreningen i Sverige, som jobber med forskjellige prosjekter, bla. Inrikespass, og et enormt Klipparkiv, med over 2 millioner familienotiser - de sier selv: "Här hittar du vigselnotiser, bröllopsbilder, födelsenotiser, dödsrunor m.m. Här kan du hitta farmor och farfars bröllopsbilder, mammas födelseannons, morfars dödsruna - eller din egen födelsenotis eller vigselannons!" (fra GFs hjemmeside).

Med dype røtter på Romerike, er det helt naturlig å være medlem i flere av historielagene der oppe. Siden Romerike Historielag er paraplyen for alle lagene på Romerike, har jeg valg å være medlem der, samt medlem i Ullensaker Historielag og i Sørum og Blaker Historielag. De gir ut fine medlemsblader, og har veldig flotte programmer gjennom året. Det er sjelden jeg får vært med på aktivitetene, men jeg koser meg med bladene. Og, jeg har vært med på å hjelpe til med de nye bygdebøkene for Sørum, noe jeg er veldig stolt og glad for!

Ja det var vel det? Så ja,  jeg er vel medlem av en forening, men jeg vet ikke om medlemstallene i disse foreningene er på opp- eller nedadgående...



torsdag 18. oktober 2012

Jefferson Tayte - a genealogist with a murderish twist..

A  couple of years ago, I got a tip from Amazon.com via my Kindle, because they know what i likes. This time it was about a genealogy-mystery writer, Steve Robinson. The main character in the book was a genealogist, and the plot in the book was a genealogical mystery! They had me already.

"One of Amazon UK’s ‘Best Books of 2011’. A ‘Kindle Customer Favourite"



From the first page in the book I was hooked. I like the way Steve Robinson writes, his characters feels real, he has a good balance of murder, genealogy and history put in to todays world, and his little extra - humor and knowledge of what he is talking about - he actually follows the genealogy Jefferson Tayte is doing, to see if it actually can be done!

I have made a picture in my head of Jefferson Tayte (JT), like a "Private Eye", a bit worn, he says his weight is "over" and his favorite color is "tan", he is always to busy to get a hair-cut. His favorite readings are gravestones and old documents... looks like he is a genuine genealogist! I like it when the writer gives a little bit of information, but then let me make my own pictures of the people. 

Find it here at Amazon.com
JT lives in Washington DC, but assignments in the  first two books (In the Blood and To the Grave) took him across the Atlantic to England. After reading about book no3, "The Last Queen of England", this book also takes place in England.  Actually more than 60 mill. americans can trace their roots back to UK. I hope JT has to go to Norway once too, to solve a genealogical mystery! (In the US there are around 4 million people with Norwegian ancestry).

Why did I start thinking about Steve Robinsons books? Because I got an e-mail from him a couple of days ago, about his book #3, "The last Queen of England" , I have to pre-ordered it to my Kindle, so I am sure to have it the day it will be released! (not available yet though)

Find it here at Amazon.com (not published yet)



Enjoy!

(Steve has given me permission to use his front-covers)

onsdag 17. oktober 2012

Slektsforskerdagen 2012 - siste lørdag i oktober, hvert år


Slektsforskerdagen 2012 blir for 3 gang arrangert i Riksarkivbygningen, som et samarbeid mellom DIS-Oslo/Akershus, Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo.

DIS-O/As hjemmeside kan man lese om et utrolig bra program, foredrag, kurs, og en stor utstilling med flere kjente og kjære, men også nye utstillere. Selvsagt noen utstillere som er med pga det valgte tema, "Gamle brev forteller" eller - Brev-Postkort-Postvesen.

Viggo har blogget  litt om hvordan de gjør det i Bodø,  og han har gjort en ekstra vri på saken

Gjennom hele dagen vil det bli arrangert kurs i slektsforskning, og også kurs i hvordan man bruker www.arkivportalen.no - og foredragslisten er lang og imponerende.

Dette blir igjen en Slektsforskerdag uten meg, jeg får heller glede meg til neste år, da er det nemlig mulig at jeg er i Norge denne siste lørdagen i oktober!

Ta turen! T-banen stopper 2 minutter fra hovedinngangen, og det er stor fin parkeringsplass. Ingen grunn til å sitte hjemme i sofaen. 


lørdag 13. oktober 2012

Da er vi i gang i "kjerka" på Vålerenga!

Utsikten fra bordet vårt!
      
 
Slektstavlen til Anne, fantastisk!
 
Slektstavler av forskjellige tider!

torsdag 11. oktober 2012

Vålerenga Historielag - fotoutstilling 2012

Vålerenga Historielag har arrangert fotoutstiling i nærmiljøet hvert år så lenge jeg har bodd på Vålerenga. Og i år som alle år før. De siste åra har fotoutstillinga vært arrangert i menighetssalen i Vålerengen kirke, noe både prest og fant synes er hyggelig.

Vålerengen kirke (ja den heter det) har jo vært i media oppgjennom både på grunn av brann, prest og idret. Nå er det nye kluter på prekestolen, idretten har fått egne lokaler på Valhall, men fotoutstillinga og Historielaget består! Det er ikke alle historielag i vårt lange land som har kontorer og møtelokaler i kirketårnet!

Årets fotoutstilling skal som tidligere år ha flere temaer, og siden jeg var med og rigge litt til i dag sitter jeg med inside informasjon. Mye før/nå bilder, ny historisk års-kalender, Bommen på Galgeberg kan feire 20 år, det blir selvsagt slektshjørne med undertegnede og Liv, og utstilling av ting og tang fra vålerenglers barndom og oppvekst! Til og med presten vår har fått lov til å være med på et par vegger etter det jeg skjønner!

Så ta en tur da vel! Dette blir høstens vakreste eventyr! (Og ja, vaffelpressa er smørt)


søndag 7. oktober 2012

Fremmedregisteret - en kilde til mange opplysninger!

I Statsarkivet i Oslo sine gjemmer finnes det en del kilder mange ikke vet eksisterer. Blant annet Fremmedregisteret. Dette finnes fra 1901, og er underlagt Oslo-politiet. Klausulen på materialet er 80 år, slik at dersom du har en "utlending" i slekta i 1900-tellingen, kan vedkommende være i registrert sirlig på disse kortene. Dette gjelder altså for personer bosatt i Oslo - det er mulig disse registrene finnes for andre deler av landet, det skal jeg undersøke.

Jeg bestilte opp et par skuffer (ja - dette materialet er oppbvart i kartotek-skuffer) med kort. Alfabetisk på etternavn, og enkelt å finne frem i. (Noen av skuffene er veldig fulle så det var litt vanskelig å lese, og jeg hadde litt dårlig tid.

Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville få opp, men heldigvis fant jeg faktisk kjente i skuffen jeg hadde bestilt opp:

Fremmedregister I, Oslo Politidistrikt, 1901 (Statsarkivet i Oslo) - original.
Denne damen var moren til min farfars tantes mann (puh) som emigrerte til Amerika på begynnelsen av 1900-tallet. Emilie dro (som man kan se) også til Amerika, men kom altså tilbake til Norge.

Emilie døde i følge dette kortet i 1932. Det visste jeg ikke. Og - siden det utfra dette kortet så ut til at hun var tilbake i Oslo, så sjekket jeg dødsfallsprotokollen for Oslo Skifterett for den aktuelle datoen, og der var hun. At hun var fraskilt var jeg heller egentlig ikke klar over. Og i dødsfallsprotokollen så står det da også at de ikke hadde lovlig skillsmisse, men de hadde ikke levet sammen på over 40 år. Og mannen? Han var på gamlehjem i Ørebro!

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. I, Dødsfallsprotokoll B 17 , 1931-1933, oppb: Statsarkivet i Oslo
Finnes på Digitalarkivet.. 

Jeg måtte dobbeltsjekke 1910-tellingen også - hvor var Emilie da? Jo hun bodde i Brogata 19 (der bodde min oldefar også) -

Statlig folketelling 1910 - Oslo, Brogata 19 - Digitalarkivet.


Så - det ene drar det andre med seg. Nå skal jeg se hvordan det gikk med det andre barnet til Emilie (sønnen Georg har jeg full kontroll på).




torsdag 4. oktober 2012

Kildene forteller!

Jeg jobber for tiden med en familie fra Østfold, der det var kjent at 2 sønner i en ungeflokk på 10 (to barn døde før fylte 5 år) reiste til USA og fikk etterkommere. Disse etterkommerne har nå kontaktet meg for å få hjelp med å finne ut om slekta.

Etter hvert som jeg jobbet meg inn i familien og fant standard-informasjonen som født/dåp, vielser og dødsfall, var tiden for å se litt på andre kilder grodd seg moden.

En kilde jeg liker å bruke, for å finne ut om jeg har fanget opp alle barn i familien, om det kan stå noe om hvor disse barna bor, om jenter som gifter seg og bytter navn osv,  er dødsfallsprotokollene. Noen ganger står det bare "etterlater seg "kone og 2 umyndige barn" eller annet "enkelt"  ... men dette er også interessant, dersom jeg har flere barn på familien, vet jeg nå at det bare var 2 av disse barna som levde, og at de var under myndighets alder. Man kan lese mye ut av forskjellige kilder.

Mitt tilfelle denne gangen var enda mer interessant, nemlig:


Her nevnes arvingene, Enke Berthe M. Jacobsd., barna Magnus Olsen som er død i Amerika men etterlater seg kone og 3 børn, og så sønnene Marthin, Julius, Olaus og Edvard. Alle i Amerika, og 2 døtre.

Dette var helt nytt for mannen jeg hjelper, han visste kun om at Marthin og Julius hadde reist! Disse to reiste sammen til Amerika i 1871 rett etter at Julius hadde giftet seg. Men, alle de andre guttene dro altså også til Amerika. Familien i USA har nok en mye større slekt der borte enn det de vet om.

Siden jeg fant skiftet i skifteutlodningsprotokollen (som ligger på nett), ville jeg sikkert finne et ferdig sluttet skifte (som ikke ligger på nett). Så i går bestilte jeg via Arkivportalen.no opp til lesesalen pakker for sluttede skifter for Trøgstad Sorenskriver. Og - fryd og glede, i pakken fant jeg oversikt over navnet på alle brødrene, navnet på de tre barna til Magnus som altså døde før sin far. Og brev fra et par av brødrene til familien som ble lagt med som fullmakter i skiftebehandlingen. Det var til og med et brev som var skrevet av den yngste broren, som fremdeles bodde hjemme, til sin bror i Amerika hvor han takket for lån av penger. Flotte kilder til både informasjon om slekt og hvor de bodde, og om hvordan familien bodde. Skiftemateriale er oppbevart i Statsarkivene.

Så nå er det bare å jobbe videre!