fredag 31. mai 2013

Ny drakt på bloggen min!


Da fikk jeg - etter inspirasjon fra Jill i Australia - fiksa litt på utseendet til bloggen. Den har hatt det samme utseendet i mange år, så jeg fant ut at det var på tide. Ikke lenger tvillingen til "Tidogrom" selvom det ikke var noe ubehag ved det!

Headingen har jeg laget sjøl, med bilder av slekta, blir vel noe bedre etterhvert, men synes den så ganske ok ut.

Jeg har redusert antall blogger i rullen, både den norske og den engelskspråklige. I tillegg har jeg fått oversettelses-funksjonen til å fungere igjen. Det var på tide, da mine amerikanske venner ikke har noe særlig glede av den norske versjonen. Google er ikke perfekt, men det blir noenlunde forståelig.

Etter innspill fra LarsJo på DISchat, har jeg også fått lagt til en søkeboks - han bruker visst bloggen min aktivt som oppslagsverk.

Mer struktur og slik på etiketter får jeg gå gjennom etter hvert, det er mange innlegg som mangler "tags", noe som gjør bloggen litt mindre strukturert. Men, nå er det egentlig ikke så veldig struktur på meg heller, så jeg tenker det ordner seg etter hvert.

Hyggelig med tilbakemeldinger, da gjerne her i bloggen. På Facebook blir de bare borte!



torsdag 30. mai 2013

Kvinners stemmerett i kommunevalg 1901

Logo brukt med tillatelse fra jubileumskomiteen!
stemmerettsjubileet.no
Mye skjer rundt om forbindelse med Stemmerettsjubileet. 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn.

Det er laget egen hjemmeside for aktiviteter og det finnes en egen side på Facebook.

I tillegg til hjemmesider og Facebook-sider på nett, og mange andre lokale aktiviteter og arrangementer for selve Stemmerettsjubileet, vil Statsarkivet i Oslo og Lokalhistorisk institutt ha en egen artikkelserie på Lokalhistoriewiki:

En viktig markering samtidig med stemmerettsjubileet, selvom det ikke er noe rundt "jubileumsår" er nemlig at kvinner i 1901 fikk stemme ved kommunevalg, og de kunne bli valgt inn som representanter i kommunestyrer.


De tre første presentasjonene er som følger:
Hver uke vil de presentere en ny kvinne. Husk å se på kildelisten nederst i hver artikkel, her er det linket til folketellinger og annet interessant personhistorisk kildemateriale.   

For å følge med på presentasjonene, kan det være greit å "like" siden til Statsarkivet i Oslo på Facebook, der de oppdaterer med lenker til de forskjellige artiklene. Kos deg!

tirsdag 28. mai 2013

Digitalt fortalt - en fantastisk mulighet til å fortelle en historie!

forsiden på Digitalt Fortalt
pilene har jeg satt inn for at du skal legge merke til innlogging osv.
I dag ble Digitalt Fortalt nylansert, ny lekker drakt, ny teknisk løsning og et enklere brukergrensesnitt. Her kan man finne hundrevis av kreative, interessante, digitale fortellinger om både lokalhistorie, slektshistorie, emigrasjonshistorie, gårdshistorie, personhistorie og mange andre tema. Fortellingene er fra kulturinstitusjoner og privatpersoner.

Men det som er viktig å vite om Digitalt Fortalt, man kan ikke bare "finne" historier her. Man kan selv lage en digital fortelling, og få den publisert her. Det er kun fantasien som setter begrensnin

Det er enkelt å publisere fortellingen sin på Digitalt Fortalt. Du registrerer deg som bruker, og skjemaet for å lage en fortelling er utrolig enkelt og selvforklarende. Fortellingen i seg selv lager du på egen pc, om det er en filmsnutt, en bildefortelling eller en skrevet fortelling med video og bilder i. Altså kun din fantasi og kreativitet setter grensen for hvordan du ønsker å formidle din historie. En ren tekst med bilder er noe "alle" kan gjøre, så man trenger ikke være så veldig datakyndig heller. Har du en god historie, fortell den her!

Om Digitalt Fortalt og Norvegiana:

Digitalt Fortalt er en del av "Norvegiana", som har som formål å gjøre kulturarvsinformasjon lettere tilgjengelig. Norvegiana drives av Kulturrådet i samarbeid med Riksarkivet, Riksantikvaren og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Pr i dag er følgende kilde-formidlere med under paraplyen:

Følgende 
  • DigitaltMuseum – historiske fotografier, gjenstander, kunst (1,1 mill objekter)
  • Digitalt fortalt – digitale fortellinger (1.975 fortellinger)
  • Arkivportalen – arkivkataloger fra statlige, kommunale og private arkiver (3,0 mill dokumenter)
  • Foto SF – Fylkesfoto Sogn og Fjordane (60.000 foto)
  • Foto MR – Fylkesfotoarkivet Møre og Romsdal (140.000 foto)
  • Stadnamn SF – stedsnavn Sogn og Fjordane (175.000 stedsnavn)
  • Stadnamn MR – stedsnavn Møre og Romsdal (samme database som Stadnamn Sogn og Fjordane; 130.000 stedsnavn)
  • Kildenett – Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag (1.500 artikler)
  • Musikkarkiv, tradisjons-musikk Sogn og Fjordane (14.000 innførsler)
  • Kulturhistorisk leksikon Sogn og Fjordane (1.800 artikler)


DIS-Norge, Slekt og Data har også skrevet om nylanseringen i dag

kilde: Digitaltfortalt.no

mandag 27. mai 2013

Familiebilde med sju ukjente...


For et par år siden fikk jeg en boks med bilder og papirer fra "fetter'n til fatter'n". Boksen inneholder skatter for en slektsforsker. Jeg har ikke hatt tid og anledning til å gå nøye gjennom boksen, nå tar jeg litt etter hvert.

Bildet over er helt klart tatt hos en fotograf. Det har ingen påskrifter, heller ikke fotografens navn/atelier-navn. Jeg kjenner familien til høyre, det er nemlig min oldefar, den laveste mannen helt til høyre, Torbjørn Normann Larsen (f. i Oslo 1883), sittende hans kone Olga Otelie f. Wildrup (f. i Oslo 1887)  med sønnen Torolf f. 1908 på fanget og min farfar Birger f. 1907 stående lett henslengt foran. Familien er i 1910-tellingen i Brogata 19. Torbjørn og Olga var veldig unge da de giftet seg, han var bare 23, hun 19 år.

Jeg vil tro at farfar Birger på dette bildet er ca 3-4 år gammel (han var, som sin far og alle sine søsken liten av vekst, så han kan være litt eldre). Torolf var altså 1 år yngre. Det neste barnet til Torbjørn og Olga ble ikke født før i 1914, så det tredje barnet på bildet er ikke deres. Jeg vil derfor tro dette bildet er tatt rundt 1910-1911. Mysteriet i dette bildet er alle de andre personene.  Jeg fikk for flere år siden en kopi av dette bildet, men på denne kopien er alle de andre, untatt Torbjørn og familien, klippet vekk. Dette bildet så slik ut, man kan tydelig se at det er noe som er klippet vekk. 


Hva er grunnen til at resten av bildet er klippet vekk? Er det fordi Torbjørn og Olga ville ha et bilde av bare familien sin? Er resten av personene på bildet bare venner eller arbeidskollegaer av Torbjørn? (Hvorfor da gå til fotografen for å ta bilde, det må ha kostet en del) Eller er resten av personene på bildet familie, men familie som jeg ikke kjenner til? Jeg har mange andre bilder å gå gjennom, kanskje løsningen finnes et sted i boksen?

Jeg vet med sikkerhet at de andre på bildet ikke er oldefar Torbjørn søsken,  jeg har identifiserte bilder av alle sammen. Olga hadde ingen søsken. Kan de unge menneskene på bildet være stesøsken av oldefar? Jeg vet at tipp-oldefars tredje kone hadde flere barn fra første ekteskap. Dette må undersøkes nærmere.

Det er morsomt å se at kjolen som onkel Torolf hadde på seg her, har han arvet etter storebror Birger. Birger hadde nemlig den kjolen på seg da han ble avbildet på ettårs-dagen sin, 9. august 1908. (se bildet under)

Birger f. 9. august 1907

onsdag 22. mai 2013

Hvor finner vi bygdebøker i Oslo?

Når jeg er på Deichmans hovedutlån her i Oslo, ser jeg hvor mange som kommer inn for å bruke bygdebøker og annen slektsrelevant litteratur. De har ikke mange plasser i slektslitteratur-avdelingen, og disse få plassene er ofte opptatt av studenter eller andre brukere. Til og med de plassene som er reservert brukere av lokal/slektshistoresamlingen er opptatt av andre brukere - som ikke skjønner skiltet som er satt opp fordi de ikke leser norsk... Noen ganger sitter det faktisk personer der for kun å bruke nett for å snakke(!!) med venner og familie i utlandet via Skype! Dette synes jeg faktisk er en uting som ikke bør tillates inne på lesesalen i det hele tatt. På grunn av dette, kan det være aktuelt å dra andre steder for å kunne sitte i fred og lese bygdebøker og annen relevant litteratur.

Derfor spørsmålet: "Hvor finner vi bygdebøker i Oslo":

Deichman - en favoritt tross alt! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker "på hylla", men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.



Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  "Norges Tannleger" , Norges Urmakere",  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier.

Vakre Nasjonalbiblioteket (foto: meg selv)
Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder. Kontakt dem om du ønsker å vite om de har en spesiell bok du leter etter. Biblioteket er kun åpent  og betjent torsdager 17–20 og lørdager 10–14.
Til sist vil jeg nevne mulighet for fjernlån av bøker til lokale bibliotek i andre landsdeler. Det er stadig at slektsforskeren ikke tenker på denne muligheten, uansett hvor du bor i landet vårt, kan du fjernlåne bøker til ditt lokale bibliotek! Sjekk med biblioteket der du bor!

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Jeg har visst ikke egentlig vært klar over at det eksisterte. Men nå vet jeg det, og må nok dit og bese og besikte.  Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt

søndag 19. mai 2013

Skipslister med uforståelige noteteringer

Etter at man endelig har funnet en slektning i skipslistene/passasjerlistene (noen ganger indeksert til det ugjenkjennelige), oppdager man at det er notert tall, forkortelser og annet uforståelig som gjelder den personen man leter etter.

Hvis man ser nøyere etter, er disse noteringene påført i ettertid, eller de er påført med en helt annen hånd og penn.

De konkrete eksemplene jeg har dratt fram, er egne slektninger, og kildene er søkt fram hos Ancestry.com og Findmypast.com

Georg Thurell "38398 "
Tall helt til venstre i margen: kan være alt fra 2 opp til 7-8 siffer. Dette er "contract ticket" numbers gitt av dampskipsselskapet når emigranten kjøpte sin billett/signerte sin reisekontrakt. Disse numrene er særlig benyttet for passasjerer som reiste via England, noe mange skandinaver gjorde. Nummeret kan også ha blitt skrevet på emigrantens billett eller kvittering. Disse nummerne ble brukt som en identifikasjon, og ga selskapet anledning til å sammenligne skipslisten med andre lister og innføringer.  Numrene har ingen tilknytning til andre dokumenter i USA, men kan være nyttige for å finne passasjerlister fra England (British "outbound lists").

Source Citation: Year: 1910; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 1554; Line: 8; Page Number: 96.

Eksempelet viser min tippoldemors søsters ektemann, som ankommer New York med Carmania fra Liverpool i September 1910. I venstre marg står det: 38398 - dette nummeret bør korrespondere med "outbound"-listen fra Liverpool, og det gjør det:

S/S Carmania seiler fra Liverpool 6 september 1910, og Carl G. Thurel er listet med contrakt nr. 38398 funnet på Findmypast.com
Laura Thorseng "14x11844-505 7/26/22"*
En annen interessant innføring, er tall skrevet i kolonnen ved "occupation".  Disse tallene hadde ikke noe med yrket å gjøre, men forteller at passasjeren senere er blitt sjekket av immigrasjonsmyndighetene fordi han/hun har søkt om statsborgerskap (naturalization). Myndighetene sjekket om den som søkte om statsborgerskap hadde lovlig innreise til USA, og søkeren fikk utstedt "Certificate of Arrival".  Noteringen i skipsmanifestet bekreftet at denne passasjeren hadde mottatt sitt Certificate of Arrival", og gjorde at ingen andre senere kunne svindle til seg statsborgerskap basert på denne enkelt-innføringen.

*det er umulig å lese hvilket årstall som er skrevet, men Lauras ektemann søkte om statsborgerskap i 1921-22, så det er nærliggende å tro at det var da. Jeg har funnet søknadspapirene, og har kopier av disse, de er datert 1921-22.



Source Citation: Year: 1903; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 344; Line: 14; Page Number: 153.
.


Tallene betyr noe, men er egentlig ikke til hjelp for å finne søknadspapirer osv om man ikke vet hvor personen bodde da selve Naturalizasjonen ble gitt. Det er nemlig i staten og fylket (county) som utstedet det ferdige statsborgerskaps-sertifikat. Dette selvom søknadspapirene ble sendt inn mange år før, og til den fylkes-administrasjonen de da tilhørte. Dette kunne til og med være i en helt annen stat.

Tallene på Laura betyr:
14 - distriktet der hun bodde da hun sendte inn de første papirene. I 1942 var dette St. Paul og Duluth, Minnesota. Dette stemmer, da Laura bodde i Minnesota.
11844 er søknads-nummeret, og
datoen 7/26/19x2 dato for når innføringen fant sted (når innreisedokumentet ble sjekket).

I Minnesota Naturalization Index finner jeg:

Name: Laura Thorseng
County: Norman
-Reel: 4
Code: 15
Volume: 2
Page: 208
Document Type: Petition
Years: 1911 -1929 (filmen inneholder disse årene)
Numbers: 1-223

Bokstaver og tegn: X (eller +) , D, S.I.,(Laura Thorseng - "+")
Source Citation: Year: 1907; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 969; Line: 3; Page Number: 67.

Laura dro fram og tilbake til USA flere ganger, før hun ble gift og bosatte seg i Norman, Minnesota. Da hun ankom New York 9. august 1907, ble hun holdt igjen for forhør.Det var ofte unge enslige kvinner som reiste alene som ble holdt igjen til de fikk tak i den slektningen eller arbeidsgiveren hun oppgav. Noen ganger hadde ikke immigranten billett til reisen videre, og kanskje for lite penger til å kjøpe seg billett, da måtte man få tak i slektningen/den bekjente for å få sendt penger.  Dette var nok ikke noe problem for Laura, men hun ble holdt igjen til Pastor E. Peterson kom og hentet henne på unkel Jens sine vegne.


Bakerst i skipslistene ligger listen over "detained" passasjerer, og her fant jeg Laura.
Source Citation: Year: 1907; Arrival: New York, New York;
Microfilm Serial: T715; Microfilm Roll: 969; Line: 10; Page Number: 101.

Kilder:
http://www.ancestry.com
http://www.findmypast.com
"They became Americans" - Finding Naturalization Records and ethnic origins av Loretto Dennis Szucs. ISBN - 0-916-489-71-x
 (Denne boken bør finnes i en hver møblert Slektsforskerhule hvor ordet Emigrant ofte blir brukt).
"Manifest Markings" -  A Guide to Interpreting Passenger List Anotations, av Marian L. Smith (denne siden inneholder også mye annen informasjon som kan være til nytte.


mandag 13. mai 2013

Alt for Norge sesong 4 - kandidatene er klare og innspillingen igang!

Henriette og undertegnede
på premierefesten i fjor.
Årets gjeng med "amerikanere" har ankommet Norge, og innspillingene er igang. På "hemmelig" sted selvsagt, men om noen måneder vil de dukke opp i stua hjemme hos oss. Bilder og presentasjoner av deltakerne viser spredning som vanlig, og de har alt fra dansende blondiner til bartefulle vikinger også i år. Spennende! Monster AS har gjennom 3 vellykkede sesonger greid å gjøre Alt for Norge til noe spesielt, og det har blitt bare bedre og bedre.

Det skal mye til å forbedre fjorårssesongen, men de greier det nok! Programlederen, Henriette Bruusgaard, er ei utrolig flink og hyggelig jente som etter en litt usikker første sesong år for år har blitt mer vant med å "leve på engelsk", og hun har blitt mye sikrere i sin form. Dette merket jeg sterkt allerede i sesong 2. Og etter å ha møtt henne på premierefesten i fjor, fikk jeg ennå mer sans for henne. At jeg også kjenner fetteren hennes som bor på Vålerenga, ja det gjør jo ikke saken noe dårligere!
Her er gjengen som skal konkurrere i 2013:

foto: TV-Norge/Alt for Norge
Og 2013-deltakerne kan man lese om en og en hos TV-Norge her.


Det blir spennende å se hva gjengen må gjøre denne gangen. Det er ikke alt som er like morsomt, jeg er spesielt lite engasjert når det går i konkurranser som gjelder å spise mest mulig klinete mat på kortest mulig tid. Jeg håper også at deltakerne slipper å være fyllesyke på 17. mai. Men de fleste andre "konkurransene" synes jeg er artige. Dette er jo satt på spissen, og skal ha humor i seg. Og - så det er nevnt: dette er ikke et "slektsforskerprogram" - dette er et realityshow! Dersom du ikke liker "realityshow" så ikke klag på Alt for Norge.
"Hvem tror du at du er" er et program om slektsforskning, ikke et realityshow. (Hvem tror du at du er er også produsert av Monster as).

I fjor kom "slektsboken" inn i serien, noe som gjorde den litt mer interessant utenfor det rent konkurransepregede, og vi fikk litt mer innsikt i deltakerens slekt i Norge. Researcherne hos Monster gjorde en fin jobb, både med å finne informasjon, og produksjonsteamet med å presentere det for deltakerne. Det var nok ikke alt som var like enkelt å ta inn, som for eksempel da Barbara fikk vite at bestemoren hadde en noe mer broket fortid enn som misjonær i Kina...  Jeg har hatt mye kontakt med Barbara, og hun kommer til Norge i sommer. Jeg håper jeg får møtt henne!

I fjor var det også mye mer presse rundt deltakerne, både artikler i Se og Hør, og i avisene. (Særlig historien rundt Barbara og hennes bestemor fikk forståelig nok en del omtale). Det er jo også arti å lese at deltakerne finner hverandre, slik som Dana og Tara gjorde i sesong 3.

Alt for Norge har egen Facebook-side - her kan man følge litt med på hva som skjer.

lørdag 11. mai 2013

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

Jeg har flere ganger skrevet om en gullgruve for Oslo-slektsforskeren, nemlig adressebøkene. For drøyt ett år siden startet Riksarkivet/Byarkivet sitt samarbeid om å få disse skanna og lagt på nett. Arbeidet pågår fremdeles, og mange nye adressebøker er lagt ut. Og flere kommer!

De siste utlagte er ganske nye, og ofte kan dette være den lille ekstra informasjonsbiten som gjør at vi finner en slektning.

Les her om Adressebøkene, og sjekk hva som er nytt!

Adressebøkene tegner situasjonen i byen senhøsten før påført årstall. De kan gjerne brukes som en slags "indeks" til de kommunale folketellingene. De kommunale tellingene har 60 års klausul, og den siste vi får se pr. dags dato er folketellingen for 1952.

(Folketellingene er tilgjengelig på Oslo Byarkiv)

mandag 6. mai 2013

Familysearch i ny drakt - men hva er nytt? (Mye!!)

Under Rootstech 2013 lanserte www.familysearch.org sitt nye produkt, "FamilyTree". Siden jeg er mest for å ha slekta på min egen pc, har jeg ikke satt meg in i FamilyTree, men det er et interessant produkt, fordi det ikke bare er folks slektsforskning som ligger der, men man kan også søke inn  alle de indekserte kildene.  Jeg har ikke gjort noe annet enn å teste dette under en av sessionene vi hadde på Rootstech-konferansen, så jeg skal ikke si noe om dette før jeg har sett mer på FamilyTree.

Etter Rootstech-konferansen, ble vi lovet "nye Familysearch" - og nå har den kommet. Det er mye nytt, og mye å sette seg inn i!

Forsiden hos Familysearch er helt ny, og skal gi brukerne en ny opplevelse, jeg er helt enig, opplevelsen har blitt ny. Så får vi se når vi blir vant med den, om opplevelsen blir bedre.

Forsiden på http://www.familysearch.org
Jeg skal ikke fortelle hva som er nytt osv på Familysearch, jeg skal reklamere for et "Webinar" fra LegacyFamilyTree, de har nemlig de siste par årene kjørt stort på "webinarer" for slektsforskere. Utrolig mange bra leksjoner, både om Legacy, slektsforskning generelt, og andre relevante temaer. Noen er gratis, andre må man betale for. Sjekk her for å se. (Alle er på engelsk).

Det "webinaret" som er relevant i forhold til mitt tema i dag, er "What's new at Familysearch.org" - vel verdt en kikk. Dette webinaret er gratis. Her kan man også laste ned "syllabus" gratis, slik at man kan lese selv. 

Selve "search" - har fått et nytt fjes også, men søkemetodene er noenlunde de samme. Det er en del nye funksjoner.  Jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg. Webinaret viser hva som er nytt på en fin måte. (men på engelsk). Ta deg tid til å se webinaret,  det sparer deg for mye tid om du bruker Familysearch, og lærer deg noe nytt om du ikke bruker Familysearch!

En advarsel og huskeregel:
husk at mye av det som ligger på www.familysearch.org er donerte data fra andre slektsforskere, og ofte amerikanere, annet er indeksert av frivillige, som kanskje ikke kjenner til norske stavemåter. Alt du finner her, og på andre nettsteder/bøker eller annet, sjekkes med originalene. Jeg stoler aldri på andres arbeide, men bruker det som en pekepinn på hvor jeg kan lete. Familysearch sparer meg for timesvis med leting i kirkebøkene, men jeg sjekker alltid originalene for å se at det er transkribert riktig.


Familysearch.org skriver om seg selv:
About Familysearch:

It's all about Family. FamilySearch is a nonprofit family history organization dedicated to connecting families across generations. FamilySearch believes that families bring joy and meaning to life.

Familysearch's vision:
Learning about our ancestors helps us better understand who we are—creating a family bond, linking the present to the past, and building a bridge to the future.
Our vision is carried out by a dedicated team of employees and volunteers who work tirelessly to preserve and share the largest collection of genealogical and historical records in the world. We strive to create and link the best and most valuable research resources to help people discover who they are by exploring where they come from. For over 100 years, FamilySearch and its predecessors have been actively gathering, preserving, and sharing genealogical records worldwide. 

Kilde:
www.familysearch.org