lørdag 26. juli 2014

Vi kan og bør stille noen "krav" til nybegynnerne!

Det finnes nybegynnere i blant oss! Vi skal selvsagt ta oss godt av dem. Men jeg synes også at vi som har holdt på en stund, skal kunne stille litt krav til dem. . Jeg og flere med meg, bruker nemlig veldig mye av vår dyrebare tid på å hjelpe dem.

Slektsforskning - noen driver slektsleting, andre driver gransking, har blitt en hvermanns-hobby, det er ikke bare de gamle kara med høy lusekofte- og hentesveisfaktor som sitter på arkivene lenger.  Nå kan alle og en hver sitte hjemme i sin egen myke sofa og lete. Og det er det mange som gjør. Ungdom og eldre, datakyndige og mer "grønne". Vi ser dem over alt, og nå særlig på Facebook. På Facebook har det dukket opp grupper/sider hvor man kan etterlyse slekt fjern og nær Og på mange av disse gruppene ser vi nå nybegynnerne som stiller spørsmål. Mange spørsmål, som kunne vært løst ved å gjøre et par enkle grep.

Ofte ser jeg at det bare etter en generasjon eller to, kommer spørsmål. Ofte trengs hjelp til å lese "gammel" skrift. Jeg snakker ikke om "gotisk" men håndskrift generelt.Det virker ikke som den litt yngre garde kan lese håndskrift ("løkkeskrift"). De sliter med de vakreste kirkebøker, og greier ikke å se de "enkleste" navn. Ofte kan yrkesbetegnelser og gårdsnavn også være problematiske.

De neste spørsmålene går på ren metodikk, hvordan lete etter informasjon, og hvordan sette sammen den informasjonen man ser til et helt bilde. Hvordan finne foreldre, hvordan lete etter flere barn osv.

Jeg sier bare:

"Våre Røtter"
Kjøp boken "Våre Røtter" av Nils Johan Stoa og Lars-Jørgen Sandberg. (eventuelt gå først på biblioteket og lån den) Denne inneholder det du trenger for å skjønne kildene, og hvordan du kan jobbe med dem. Dette er et oppslagsverk mest, men ved å lese den en gang fra perm til perm, gjør at man får et overblikk over hva som finnes, både av kilder og annet.

Slektsprogram
Skaff deg et slektsprogram som du har lokalt på egen pc så du har full oversikt og full kontroll over egne data. (ta sikkerhetskopi/backup!) Senere kan du dele med andre på MyHeritage, Ancestry eller andre lignende tjenester.

Kurs og Møter
Gå på Kurs/Møt likesinnede! Det arrangeres møter og kurs for slektsforskere på flere nivåer, og på flere måter.

DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Norge, Slekt og Data's distriktslag rundt i landet holder kurs. Både i generell slektsforskning, skrift-lesing og annet som kan være nyttig. Det kan lønne seg å være medlem i DIS-Norge, man blir da knyttet til laget i det fylket man bor i (og man kan i tillegg ha ekstra-tilknytning i andre fylkeslag for å motta informasjon).  DIS-Oslo/Akershus, DIS-Vestfold og DIS-Østfold er lag jeg vet holder kurs, men jeg regner med at flere rundt i landet gjør det. Dette finner man ut ved å gå til DIS-Norges web med oversikt over lagene.

Et kurs kan være Folkeuniversitetets Slektsforskningskurs - som er nettbasert, og man kan lese og studere hvor og når man vil.

En annen viktig ting med å være medlem og bruke lagenes møteplasser, er det sosiale, det er ofte et kurs i seg sjøl, det å sitte og snakke med en erfaren slektsforsker over en kopp kaffe og en vaffel!


Det å gå på et kurs, eller en "slektskafe" kan være inngangsporten til å komme på de store møtene, da kjenner du noen, og det er litt enklere å bli kjent med flere. Det er en kjennsgjerning at det kan være litt rart og vanskelig å være "ny", og ofte er det travelt på møtene, og de som er i styre og stell kan bli opptatt med annet enn å sjekke om det er nye medlemmer til stede. I mindre lag er dette selvsagt et mindre problem.

Så kom deg ut av sofaen, gå på biblioteket, på arkiver, på kurs, på møter, ikke bare sitt med Facebook og nett! Det er utrolig mange hyggelige slektsforskere der ute, som gjerne deler erfaring og kunnskap!

Deichman, sett fra mesaninen -
det ser dessverre ikke slik ut lenger!
Foto: Laila N. Christiansen





4 kommentarer:

Anonym sa...

Bra sagt Laila! Jeg er enig i at det er på vei til å utvikle seg en ukultur på FB, der nybegynnere spør før de engang har prøvd å finne ut noe selv,. Eller at de gir opp med èn gang det blir litt vanskelig.
Noen tror tydeligvis at slektsforskning består i å gå på FB og be om hjelp.

Laila N. Christiansen sa...

Takk "anonym" - og vi er nok helt enig. Jeg synes det er helt ok med et spørsmål, to spørsmål og til o med tre spørsmål. Men når spørsmål nummer fire - etter at man har gitt gode tips og råd - kommer, uten at vedkommende ikke i det hele tatt har tatt seg tid til å lese de nettstedene man har foreslått, da blir jeg litt matt ja.

Ingmar sa...

Ingen tvil om at du har rett her Laila, lettere å spørre enn å yte sjølv, vi ser dessverre fleire og fleire eksempler på dette.

Ein annan ting som eg reagerer litt på er at når nokon feks spør etter ein konkret opplysning så får dei servert "heile" livshistoria, denne hadde dei kanskje frå før, det var kun den eine tingen dei leita etter.

Den tredje er motsatt igjen, spør etter opplysninger og når dei får svar så svarer dei at "Dette kjenner eg frå før". Få med alt man veit i ein etterlysning, det sparer tid for den som hjelper.

Og til slutt, dei som spør mange plasser samtidig etter hjelp, dei må idet minste opplyse om at etterlysninga ligger fleire plasser slik at ikkje mange leiter og svarer på dei samme tinga.

Og til slutt igjen ;-) Når nokon spør om hjelp, ikkje dyng dei ned med heile anerekka, lat dei sjølv få finne fram den enkle delen så kan dei spørre meire seinare....

Laila N. Christiansen sa...

takk for kommentar, Ingmar. Du drar fram konkrete eksempler. Jeg tenker ikke så konkret, men vi er helt enig.

Takk :)